Denne boken!

Noen av dere husker kanskje jeg postet listen over ting jeg gjorde når jeg var rastløs. Uansett. På denne listen hadde jeg skrevet ”lese bøker”, og helst krim. Nå er jeg riktig nok ingen lesehest, men det hender jeg har perioder der jeg bare må lese hver dag. Jeg hadde mange måter hatt en slik periode fra Juli måned, da det var reprisetv, og egentlig fram til nå. Flere timer daglig. Jeg har lest ut en del krim jeg hadde liggende, og følte jeg måtte gjøre meg ferdig med bok for bok tross at det kjentes veldig fristende å starte på den nyeste i samlingen. Lenge har jeg lest bloggen til fantastiske og ikke minst inspirerende, Kristin Roset. Hun har i likhet med meg slitt med anoreksi i flere år. Nå har for så vidt ikke jeg vært toppidrettsutøver på noe spesielt høyt nivå, men kan allikevel kjenne meg igjen i mye av det hun forteller om (utenom bulimien) I likhet med Kristin var det jo ortoreksi jeg først utviklet. Det var den som dro meg inn i anoreksiens klør. Veldig mange spiseforstyrrede kan helt klart relatere seg til hverandre. 

 

I Kristins nye bok ”spring for livet” forteller hun om kampen om å prestere på friidrettsbanen, men også på hjemmebane. Hun forteller om det å være god nok som utøver, datter, venninne og også kjæreste. Veien hennes blir beskrevet som tung, særlig det å bli kvinne er skummelt. Rettere sagt; få kvinnekropp og alt det innebærer. Hver dag er en kamp om å spise minst mulig og trene mest mulig, og allikevel fungere 110 prosent. Det sier seg selv at det går dårlig i lengden. Før eller siden sier kroppen stopp, og en behøver kanskje assistanse fra sidelinjen. Kristin var innom det ene og det andre før hun traff spikeren på hodet; ”dama mi”, som hun kaller livredderen sin. Da hun kom i kontakt med henne begynte jobben for alvor. I lang tid hadde hun erfart spiseforstyrrelsens harde side, og sett hvor mye den krevde. Sovepiller hadde blant annet vært en midlertidig løsning, dog noe som viste seg å være svært uheldig. Å få en pause er bra i ny og ne, men ikke når en blir apatisk og kun lever i sin egen verden. En spiseforstyrret verden er nemlig en verden svært få vil trives i. Dette får Kristin virkelig satt ord på, og jeg håper så veldig at disse ordene når inn til folk. Sjelden anbefaler jeg ting her på bloggen, men akkurat denne boken kan jeg stå inne for. Den håper jeg virkelig at folk kjøper. Jeg har ventet på utgivelsen siden prosjektet ble annonsert, og den innfridde virkelig. Startet Mandag formiddag og ble ferdig Mandag kveld. Oppslukende er ordet. Boken er brutal og hjerteskjærende, men også veldig fin. Side for side ser man en person som blir mer og mer menneskelig – mer og mer ”seg selv”. Kristin er tvers gjennom ærlig, og det er kanskje det som gjør opplevelsen litt ekstra merkverdig, samt at hun skaper nærhet ved å skrive på nynorsk. Erfaringene og kunnskapen vi begge sitter inne med er mye av det samme, og det er godt å lese en bok der en føler seg forstått og ikke forbigått. Jeg blir ekstremt motivert av å lese ordene hennes. Det at jeg kjenner meg igjen er en ting, men det å lese/se at det går an. Ja. Det i seg selv er veldig avgjørende for meg. Er sikker på at jeg kommer til å dra denne fram som motivator i tiden fremover. Det er jo flaut om jeg sliter med anoreksi når jeg er nærmere 30 enn 20, så det er klart det må noen friske impulser til…

 

I dag er Kristin så frisk og fri fra tvangsrutiner som hun kan bli, men så klart vil det alltid sitte igjen spor av spiseforstyrrelsen. Noe annet ville vært rart. Den er jo en erfaring på godt og ondt. Jeg følger ikke mange blogger, men Kristin er en av fire jeg må besøke, daglig. Hun lever nå et godt liv med fornuftig trening, jobb, mann, sin nydelige lille Noah og lillemor i magen. Lenge trodde hun ikke det var mulig, men allikevel er det dette livet har hun kjempet og drømt om. Jeg unner henne det så etter den knallharde jobbingen, særlig med tanke på alt hun har ofret for å komme seg helrustet gjennom. Det koster helt klart å være best, men før eller siden må en innse at ”best” ikke er alt. Hvis en jente som Kristin kan forstå det, så kan jeg også!

0 kommentarer

Siste innlegg