Som nummer 45 leser jeg mitt navn med stolthet. Sammen med 70 av Norges største bloggere har jeg sagt villig til å fronte KvinneGuiden og United Influencers nye satsning; Sunn Fornuft Plakaten. Jeg føler meg beæret og privilegert som får lov til å være med å støtte oppunder noe så flott og informativt som dette. I alle disse år som jeg har blogget så har det aldri vært noe slike tiltak som skal forebygge eller forhindre tilfeller av spiseforstyrrelser. Dessverre har det heller kommet blogger som har gitt mange uheldige fokus der gjerne tall omkring vekt, kalorier og andre mål har blitt delt, eller bilder for den sags skyld. I noen tilfeller retusjert til det unødvendige, eller i andre tilfeller så lettkledd at det ikke hører hjemme noensteds. Slike ting skaper bare urikte idealer og en fasit som ofte ikke en gang er en fasit. Jeg vet at de færreste selvsagt ikke har intensjoner om å skape ytterligere kroppspress og øke antallet spiseforstyrrede, men i mange tilfeller kan det skje litt uten at man tenker over det. Sunn Fornuft er en slags Vær Varsom Plakat der det rett og slett handler om å trå varsomt. Blogg er en stor greie. Det er veldig fritt fram i dag, og man kan så å si poste hva man vil i disse offentlige dagbøkene. Det handler derfor om å tenke seg om en ekstra gang. Man kan fint blogge om trening, kosthold og mote på en positiv måte, og heller skape glede framfor press. Mye er opp til en selv, men som sagt kan det være greit å være litt ekstra bevisst. Hvordan vil dette bli oppfattet av leserne mine? Hva er hensikten med innlegget? Har jeg skrevet noe som kan misoppfattes, eller delt et bilde folk vil bli trigget av? Hele tiden må vi ha i bakhodet at vi når ut til tusener, og det daglig. Gutter, jenter – i alle aldre. Noen mer sårbare enn andre. Noen lettere påvirkelig enn andre. Noen med målsetninger og drømmer, og noen med tanker om å oppnå det umulige. Vi har helt klart et ansvar. Ingen tvil om det.
Veldig mange ganger kan det oppleves som at vi bloggere sitter med oppskriften, særlig hvis alt er så fint og flott. Det er derfor lett å ta etter oss, eller ha oss som forbilde. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg selv ikke har blitt påvirket. Jeg har sett tallerkenporsjoner og reagert på at min er mindre. Jeg har sett umenneskelige magemuskler jeg har siklet etter og jeg har sett jenter som har målsetninger tilsvarende en anorektisk kropp størrelsesmessig. På andre siden har jeg sett de som spiser og spiser men forblir spikertynne, og de som aldri trener og allikevel har markerte muskler. Jeg har kommet over utallige oppskrifter eller porsjoner der kalorimengde er oppgitt, eller tabeller over hvor mye man forbrenner på hver øvelse så og så lenge. Jeg har også lest om en rekke idiotiske og usunne trender. Alt dette via bloggere. Det som skulle vært inspirasjon og motivasjon rundt trening og kosthold har bokstavelig talt ruinert meg, og den dag i dag har jeg fremdeles en spiseforstyrrelse. Jeg vet at mye skyldes disse påvirkningene. Den kunne for all del ikke vært unngått, da det var en rekke faktorer som lå til grunn, men utfallet kunne kanskje vært mildere. Da jeg var på mitt verste oppsøkte jeg nemlig det jeg kunne, og derfor tenker jeg på han/hun som den dag i dag er meg for 6-8 år siden. Ikke alle vet at fitnessdiett er for fitnessutøvere, at eggeplomme i smoothie er unødvendig, at frukt ikke er utskeielser, eller at trening på tom mage funker for et fåtall. Men, så leser man det, og tror at det skal være sånn. Dette er riktig nok bare eksempler, men… Jeg merker at jeg uroer meg for hva folk oppsøker, og hva de finner ut av ideer. Ikke minst; på hvilken måte vil man benytte seg av denne informasjonen? Jeg er ikke optimistisk der akkurat, og kanskje er det derfor dette engasjerer meg såpass. Nå har jeg en mulighet til å nå ut med et viktig budskap til så ekstremt mange. Jeg ønsker så gjerne at hver og en tar seg tid til å forstå hva dette går ut på. Foreldre, også. Les gjerne gjennom retningslinjene til Plakaten HER. Selv prøver jeg å følge dem så godt det lar seg gjøre, og leser gjerne gjennom innleggene både to og tre ganger før jeg poster, samt vurderer bildene. Allikevel vet jeg hvor lite som skal til for å bli misforstått, og noen ganger nytter det ikke å gjøre så mye med det. Uansett skal dere vite at jeg gjør mitt beste, og jeg setter stor pris på konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger via mailen. Det kan ta litt tid før jeg svarer, på grunn av pågangen, men stort sett prøver jeg å være rask.
I dag ble plakaten lansert med psykiater og ekspert på sf, Finn Skårderud i spissen. Jeg har vært på jobb og måtte dessverre takke nei til invitasjonen, så da måtte jeg heller skrible litt om temaet istedenfor….