Madelén (fra anorektiker til jusstudent)

Det er utrolig rart hvor fort sinnstemning og humør kan snu. Plutselig har jeg klatret fra nedre til øvre trinn på gledesstigen. En av to ferieuker er straks omme, men det gjør meg ingenting. Jeg har fått så mye ut av dagene, samt lagt meg altfor sent, og jeg kjenner meg (god)sliten og trøtt samtidig som jeg er så vanvittig takknemlig. Vervenfestivalen var upåklagelig og innfridde forventningene så til de grader – akkurat som i fjor og året før der. Herlig musikk, bra vær, flørting og smilefjes overalt. ”Alle kjenner alle!” Og mange kjenner tydeligvis meg, fordi jeg blogger og jobber på Elkjøp. Treffe folk i en slik setting er uansett alltid bra. Ja, virkelig. Verven er en tradisjon som er kommet for å bli. Hadde liksom en plan om å være til og fra hjemmet, men den gikk dårlig. Særlig på Fredag. Det sosiale venneliv fristet mest, og dermed kunne jeg ikke forlate folket eller den supre stemningen. Det føltes litt meningsløst. Da måtte heller frysepinn, surfing, måltider og tissetrang vike. Hallo ulljakke (på kvelden), kald drikke og marerittdo med antibac. Sånn 1 gang i året kan jeg nøye med meg sistnevnte. Og i går, på Lørdag, så var det jo vorspiel mellom slagene. Hos en venn av en venn. Superhyggelig. Ble til og med gulltattiser på oss. Måtte bare hjem for å spise litt og skifte etter første konsert. Altså, JEG begynte å småsvette. Jeg, som i ”vifteovn når det er sommer ute”. Jeg, som i ”verandadør lukket uansett temperatur” Haha. Men det bedrer seg vel når flekset legger seg. Noe i alle fall. Ungdom er jeg uansett, og derfor er ingen unnskyldning gyldig nok. Jeg lever her og nå, og må gjøre det beste ut av situasjonen – som å dra på festival og leve det gode liv med venner og familie;

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Festivalen var som sagt superbra, men det som virkelig slår alt – ja, det er jo perlen min, Oscar. Alt føltes så trygt ved dette kjøpet. At Møller Bil bare er 3 minutter hjemmefra gjør det dessuten mye enklere, samt at jeg har et godt etablert kundeforhold der fra før av. Jeg har hele veien fått ekstremt god service og opplæring (1 1/2 time!) Nå vet jeg så å si hvordan alt fungerer. En bedre kundeopplevelse og bil kunne jeg ikke fått. Blir helt målløs når jeg titter på han som står utenfor. Kan ikke tro at jeg eier den råtassen. Jeg er generelt bare definisjonen av lykkelig om dagen, og gleder meg vilt til å råne rundt. Råne med stor R. Har allerede hatt en langtur med papps (der vi tok en haug av bilder og testet alle mulig finesser), og flere skal det bli. Med eller uten selskap. Jeg skal helt klart utnytte min siste ferieuke maks, og har allerede planlagt den til det fulle. For tiden er alt bare helt sykt bra. Jeg savner ingenting. Ingenting. Jeg håper bare å ha det slik fremover, for det trenger jeg virkelig. Etter disse psykiske nedgangsperiodene mine er det godt at ting endelig kan gå litt oppover igjen. Bruddet, operasjonen og halsbetennelsen gjorde meg over gjennomsnittet skadeskutt og stakkarslig – og rutinene endret seg til det verre. Jeg var nemlig skikkelig på feil vei – og jeg greide heldigvis (takk og pris!) snu før det ble for sent. Fordi jeg fant ut hva som gir meg glede. Fordi jeg omsider forstår (deler av) meningen med livet. Og sist men ikke minst; fordi jeg forstår verdien av å bli frisk. Det føles nå på mange måter som jeg har startet med litt blanke ark igjen, samtidig som jeg kjemper hardere enn noensinne. Vanskelig å forklare, men befriende å skrive. Ja. For jeg skal ha lov til å ha det bra – selv om jeg står i denne kampen. Og jeg skal få lov til å sanke all den motivasjon jeg måtte ønske for å gjøre hverdagen enklere. Har enda en vei å gå hva angår mitt sosiale, men det kommer seg…. Når jeg vet hva jeg har å vinne, så er det enklere å ta initiativ eller takke ja!

Uansett. Se her;