Et problem mindre

Jeg gråt aldri, men dog er jeg sjeleglad jeg fikk returnert kjolen. Jeg kunne med all garanti si at den aldri ville vært brukt igjen. Unødvendige kjøp er det verste jeg vet. Sånt gagner samvittigheten ekstra mye. På flere plan, faktisk. Om det var en feilproduksjon, eller om den skulle være sånn er umulig å si. Jeg gidder ikke prøve meg fram fysisk når det er snakk om postordre. Skjelettet mitt er så stort som det er, og jeg har ingen mulighet til å bli smalere. Og om jeg måtte det, så hadde det aldri skjedd. Jeg ville aldri begynt med kortsett, eller slanket meg for å passe inn i en kjole. Målet er å bli friskere, og da er det heller litt ekstra fett som må til. Ergo kunne jeg ikke ha en kjole som påminnet meg at jeg var for ”stor”. Det komiske er jo at den satt ganske løst på ryggen. Nei. Jeg kan spekulere mye, men jeg vil nok ikke finne ut av hva som var årsaken, og det er greit. Et problem mindre. I-landsproblem mindre. Julaften er over, og jeg trenger ikke lenger kjolen. Det får heller stå til, og jeg kan kjøpe en ny kjole en gang jeg virkelig finner en jeg liker, og kanskje attpåtil passer som den skal. Rettelse; som jeg vil at den skal.

0 kommentarer

Siste innlegg