Av og til må jeg ta fram denne uskrevne listen over positive sider ved Madelen. God og snill er egenskaper som stadig går igjen. Liker jeg å tro. Hvorfor? Jeg setter ofte andres behov framfor mine egne, sier sjelden nei og hjelper til der det trengs. Samtidig som jeg alltid tenker godt om alt og alle, eier full aksept og er flink til å vise hjertevarme. Sånn på ekte. At jeg er stresset og utålmodig av natur lar jeg sjelden komme i veien når jeg har med andre mennesker å gjøre. Da jeg var yngre omtalte folk meg alltid som hun snille – og de viste å utnytte det. Dårlig samvittighet har alltid vært og er fremdeles det verste jeg vet. Ergo lot jeg folk snike foran meg i kø, skrive av leksene mine og attpåtil låne penger. Det til tross for at jeg selv måtte gå uten lunsj den dagen, eller måtte gå hjem fordi jeg ikke hadde nok til buss. Siden den gang har jeg heldigvis lært å sette grenser, men jeg er fremdeles snill og god mot de rundt meg. Det vet jeg. Folk sier det, og jeg føler takknemligheten deres. Det betyr mye å vite at andre verdsetter meg, nettopp fordi det hjelper meg å verdsette min egne person. Akkurat som at jeg får en styrket personlighet, og en noe styrket selvtillit. Det må til nemlig. Jeg vet ikke med dere, men for meg blir noen ganger motivasjonen litt gjenglemt. Dagene går, og jeg er redd jeg tar ting litt for gitt. Meg selv inkludert. Jeg er jo ikke den som liker å skryte, men jeg tror jeg av og til må innse at jeg faktisk ikke er så på trynet som jeg tenker. Hva så om jeg ikke rekker alt? Hva så om ikke alt blir så perfekt som jeg trodde? Hva så om jeg ikke mestrer ting andre mestrer? Vi er alle ulike. En skal heller rose seg selv, framfor å trykke seg ned. De som er sjalu får bare være sjalu. De som er uenige får bare være uenige. Jeg lever litt etter slagordet ”bra nok”, og vet du hva? Det er fordi jeg er bra nok, og kanskje til og med litt bedre enn det…
