Alt er bare bra om dagen. Superbra. Desember gjør noe med meg. Noe positivt. Akkurat som om måneden ene og alene drar fram noe godt i meg. En slags ro og takknemlighet. At jeg ikke lenger er ”barn” gjør meg nemlig ikke til noe mindre desembermenneske enn barn flest. At jeg har en spiseforstyrrelse gjør meg ikke noe mer redd for julen heller. Ei heller det faktum at jeg tilbrakte hele julen 2010 innelåst på psykiatrisk. Uansett hvor ille noe er eller har vært, så vil det alltid bli bedre. Nei. Man kan bryte meg ned så godt man bare vil, men jeg har og vil alltid elske alt som hører med 1 til 31 Desember. Så enkelt. Samhold, hjertevarme og lykke er tre ting som betyr mye for meg. Sitte lenge ved bordet. Se på julefilmer. Kokkelere sammen. Jeg priser meg lykkelig over at jeg har mennesker rundt meg, og det samholdet vi ellers har blir ekstra viktig rundt juletider. Særlig etter at vi mistet vår kjære bestemor i sommer. Jeg tenker så mye på henne. På alt det fine. Hun var på en måte litt med oss på kjøkkenet da vi tryllet fram kokosmakroner, stockholmskaker og risboller. Og det 5 dager inn i adventstiden. Snakk om å være effektive. Jeg merker litt ekstra på dette med effektivitet i år. Jeg jobber såpass mye og særlig kvelder, og da blir det ikke rom for ”avvik”. Ergo må det meste planlegges god tid i forveien. Stress er noe jeg innehar naturlig, men også noe jeg avskyr som pesten. Det gjør meg til et ugjenkjennelig og utrivelig menneske. Nesten litt ekstra anorektisk, fordi jeg plutselig havner i denne bobletilværelsen, rett og slett. Jeg foretrekker heller å kjenne på denne gode samvittigheten. Over at (en del av) baksten er ordnet, gavene er kjøpt, klippen er ferdig, kjolen er bestilt og dagens julemarkedet er besøkt. Dessverre blir venner litt nedprioritert, bare. Men sånn må det nok være så lenge jeg vet jeg har andre gjøremål som må fullføres…

Som butikkselger er man ekstra utsatt for julen, og det kunne ikke passet meg bedre. Å jobbe i butikk er så meg. Jeg trives i det elementet der. Å vie tid til jobben er helt klart det riktige, tross at jeg havner litt bakpå med andre ting. Faktisk har jeg ikke hatt en eneste sykedag etter jeg startet for alvor med jobbingen. Det sier noe. Gøy er det, og gøyere blir det. Nisselua er på, og jeg finnes ikke mer blid enn i Desember måned.  Å jobbe med mennesker er unikt. Særlig rundt disse tider. Dog har jeg ikke kjent på det største ”julemaset” helt enda, men det kommer nok til uken regner jeg med. Vel. Med all respekt så må også folk forstå at servicen snevrer seg inn noe. Rundt disse tider kan man ikke gå inn i en butikk med forventninger om lang og behjelpelig service. Det sier seg selv. Allikevel er det de som tror at det er en selvfølge at 55-tommeren skal pakkes inn. Jeg er snill, men ikke så snill. Dessuten er det ikke mye snilt å vie all tid til en kunde vel vitende om at 15 andre venter på hjelp. Black Friday-uken var på mange måter en forsmak på det som venter nå. Slitsomt, men også sabla gøy. Som jeg sa så er jeg litt overrasket med tanke på julehandelen, og hadde faktisk forventet langt flere julekunder sånn egentlig. Det sier vel litt om folk. Man utsetter. Personlig er jeg ikke for det der. Jeg vil mye heller ta meg god tid og finne noe folk ønsker seg, istedenfor ”å bare gi for å gi”. Jeg snakker av egne opplevelser. Det er begrenset hvor mange deoer, lipglosser og sokker jeg trenger. Vil ha, mener jeg. For så vidt bryr jeg meg ikke så mye om det heller. Er kanskje hakket gladere i å gi bort gaver, enn hva jeg er for å motta dem. Kanskje fordi jeg selv er så ekstremt spent på hvor glad vedkommende blir. I år har jeg dessuten tenkt ut de mest gjennomførte og perfekte gavene. Liker jeg å tro. Tidligere dreide det seg om å kjøpe mest mulig, til flest mulig og gjerne dyrest mulig. Nå kjøper jeg heller det jeg føler er riktig, passelig og ser litt bort fra pris. Noen lapper fra eller til spiller liten rolle. Det er givergleden som betyr noe. Ikke alle er så priviligerte, og ikke alle er så godt stilt i samfunnet. Julen bør være en tid for omtanke. Ikke en tid der man skal vise seg fram. Alle bør vi tenke oss gjennom en ekstra gang før vi tar fatt på denne høytiden. Det er mye som skal ordnes, og da er det ekstra viktig at disse gjøremålene skjer med glede, og ikke under en opphetet stemning. Igjen; snakker av erfaring.

Jeg gleder meg som sagt mye over julen, og har allerede gått i gang med pyntningen. I år som i fjor blir vi værende hjemme. Det blir ny kjole, samt kalkun på min tallerken, uten at det er noen feil ved det. Jeg spiser tross alt middagen min ved samme bord som de andre i familien. Det er best slik. Anoreksien skal ikke ødelegge eller skape dårlig samvittighet og uskikket oppførsel fra min side. Det unner jeg ingen. Særlig ikke i julen. Da skal vi ha det hyggelig. Jeg står jo i de nødvendige daglige kampene fra før av, men det skal sies… Har jeg ekstra krefter vil jeg ta de kampene som oppstår i forbindelse med julen, også. Noen har jeg dessuten allerede begitt meg ut på. Jeg spiser pepperkaker hver bidige dag. Sukkerholdige, fettete og butikkinnkjøpte pepperkaker. Det er julekos for meg. Ingen anoreksi i verden kan frata meg akkurat den gleden. Det er sikkert ikke imponerende nok, men det er i alle fall et av disse friske og viktige stegene, og da er det godkjent. Tiden får heller vise hva som skjer videre. I mellomtiden publiserer jeg dette innlegget, deltar på dagens kalendere, nyter julemusikk og forbereder meg til uken som kommer. Og formen? Den er fin. Jeg har spist meg opp, sovet ut og samlet krefter! Eneste som mangler nå er litt snø for den ultimate julestemning….