Jeg står her og smiler
selv om jeg enda tviler.
Seks år er gått
siden jeg av spiseforstyrrelsen måtte se meg slått.
Med årenes tid har jeg lært
at jeg må ta vare på det som er meg kjært.
Livet er ikke for gitt,
men det krever riktig nok sitt.
Allikevel så prøver jeg
og slik danner jeg min egne vei.
Positiv og glad
er tilstanden som gjør meg bra.
Smil.
0 kommentarer
