Du gode frihet!

Det ble en noe overraskende morgen. Det ”umulige” skjedde. Jeg ble trukket ut til skriftlig eksamen. Klokken ti tikket det inn melding fra læreren om at alle hadde kommet opp utenom en (og den ene var ikke meg) Selv om jeg sa at jeg skulle ta eksamen med ”knusende ro” så var det nettopp dette jeg ikke klarte. Stressnivået nådde nye høyder kan man si. Selvsagt kan jeg få en hvilken som helst god karakter på eksamen. Det vet jeg. Bare en ting; verken hjernen eller kroppen er/var i noe særlig eksamensmodus. Tanken på å sette seg ned med pensumbøker gjorde meg mildt sagt litt kvalm. Vel. Noen ting er tydeligvis ikke frivillig. Halvsvimete, stresset og noe irritert stod jeg opp, tok på et maskarastrøk og røsket med meg førerkort og nøkler. Skallet til og med i døra på vei ut. Hallo blodig leppe. På skolen fikk jeg bekreftelsen. Der hang det. Svart på hvitt. Madelen Skare Olsen. Økonomi og Ledelse. Eksamen Torsdag 22 Mai. Usannsynlighet hadde blitt omgjort til realitet. Frøken frihet omgjort til frøken innesperret? Videre løp jeg (ja, jeg løp) opp trappene og ankom klasserommet mer distre enn på lenge. Jeg beklaget min forsinkelse, og bad samtidig læreren om å følge meg ned til kontoret. Jeg har hele tiden fått vite at jeg må være forberedt og innforstått med eksamensrisikoen ved å ta vgs over flere år, men allikevel. Jeg hadde på en måte et håp. Et håp om at jeg ikke måtte. Utenfor kontoret var det ventetid, og det hjalp dårlig på tålmodigheten min. Da jeg omsider kom inn la jeg hele livshistorien på bordet typ; ”Hei. Jeg heter Madelén. Jeg har hatt kronisk anoreksi  i 6 år…..” Det første hun sa til meg var ”ro ned”, og jeg er sikker på at hun sa det 5 ganger i løpet av samtalen. Vi gikk gjennom alt av eksamener fra tidligere, og heldigvis. Heldigvis stilte hun seg like uforstående til dette som meg. ”Jeg skal ordne opp, jeg”. Hørte jeg riktig? Slapp jeg eksamen? Jeg var overveldet. Ja, jeg er overveldet. Slike snille mennesker (foruten om venner og familie) visste jeg knapt eksisterte en gang…

Jeg ble liksom Madelén igjen etter sist heldagsprøve var ferdig, og kunne ikke sett for meg en ny runde med øving. Jeg la ned alle krefter og ressurser til den. Selv om jeg måtte så hadde jeg vært jeg lite lysten på å hente de samme kreftene på ny. Tror også det er godt for mitt vedkommende. I løpet av uken som var rakk jeg nemlig innom intet mindre enn 4 venninner. Skal si jeg vet å utnytte tiden riktig hvis samvittighet spiller på lag og ellers muligheten byr seg. Det sosiale liv gjør så mye med meg. Jeg blir så glad. Så full av energi liksom. Nå som jeg med sikkerhet vet at jeg slipper skriftlig eksamen er jeg enda mer fri. Det er en god følelse. Nå kan jeg puste rolig ut, og legge bort pensumbøkene i økonomi. Skoleåret mitt er ferdig. Videregående er et tilbakelagt kapittel. Et frisk kapittel. Lykke på jord. Herlighet som jeg smiler nå. Og som om ikke det er nok. Jeg ble også innkalt til et noe der-og-da-møte på NAV. Jeg skal ærlig si at jeg ikke forstod vitsen ettersom arbeidsavklaringspengene er over i slutten av Juni. 10 minutters prat med en vel så hyggelig kundebehandler var allikevel greit. Nå skal jeg stå på mine egne ben. Tjene til livets opphold på egen hånd. 4 år med stønad er over. For denne gang. Det føles mer som en lykke, enn hva det føles som en usikkerhet. For meg har AAP og NAV vært forbundet med sykdom og uavhengighet. En kategori jeg helst vil ta pause fra. Men; det skal sies. Det at vi har et velferdssystem er ingenting jeg tar for gitt. Jeg er evig takknemlig for det tilbudet jeg har fått og kronene jeg fikk innvilget. Det har vært en livsviktig hjelp for meg i en tung periode, og jeg hadde aldri hatt sjansen til å jobbe tilsvarende, samt fokusere på skole. Nå som skolen er over er lyset i tunellen enda klarere. Jeg har fått et grunnlag, og jeg ser for første gang på lenge hva jeg vil tape på sykdommen. Hvor mye den vil koste meg hvis den vedvarer, riktig nok. Dette har vært en reise. På godt og vondt. Nå ser jeg fram til å komme meg tilbake i arbeidshverdagen, og endelig fokusere på Madelén igjen.

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg