Noe å tenke over….

Temaet er aksept. Så lenge man aksepterer seg selv, er man da fornøyd? Så lenge man aksepterer kroppen sin, er man da fornøyd? Så lenge man tar til takke med sin enkle jobb, er man da fornøyd? Så lenge man… Jeg kunne formulert spørsmål i evigheter, men det skal jeg ikke. Tematikken stikker dypere enn som så. Alle de rutiner vi har er noe vi er vant med. Vi har gjort dem så mange ganger at de til slutt har blitt en del av handlingsmønsteret vårt. Enten vi liker det eller ei. Kanskje kunne vi prestert bedre? Kanskje hadde vi egentlig lyst til noe annet? Kanskje kjenner vi på dårlig samvittighet over bortkastet tid? Man har på en måte hittil innfunnet seg med noe, men hele veien egentlig ønsket noe annet. Ønsket å bruke tiden annerledes. Prioritere på en ny måte. Straks får ordet ”aksept” en ny betydning. Jeg sier ikke at aksept er feil. Det er viktig å akseptere seg selv og de rundt seg, men allikevel. Hva så? Alle tror jeg vi higer etter noe. Man kan være vel så fornøyd og ha et vel så bra liv, men de fleste vil alltid savne noe ”mer”. Noe mer enn den komfortable bobletilværelsen som er styrt via autopiloten. Noe mer enn hverdagsmiddagen, den faste joggeturen og henting av unger. Kanskje et strikkhopp? Kanskje en maraton? Kanskje en forandring på jobbfronten? Noe som skaper mestring, rett og slett. Faktisk trenger det ikke å være mestring heller. Det kan bare være så enkelt som at en utsetter gjøremål og heller tar seg tid til seg selv. Lite skal til før man havner i ”den gode sirkelen” med ny energi og pågangsmot. Bare smak på ordet; ”den gode sirkel”. Det er der vi vil være. Det er der jeg vil være. Jeg vil ikke ta til takke med ting. Jeg vil være stolt av dem. Stolt fordi jeg innenfra kjenner en brusende godfølelse. Stolt fordi jeg nesten ikke kan stoppe å smile. Stolt fordi jeg er fornøyd på ekte. Det er jo det som må/bør bety noe?

 
JA til Madelén!

 

 

  

0 kommentarer

Siste innlegg