Det er ingen skam og snu, men det er heller ingen skam å fortsette.. Slik lyder leveregelen min. Av og til handler nemlig livet om nettopp dette; at man er villig til å ta stegene. Gå litt, stoppe litt, gå litt, stoppe litt. Samle krefter. Bruke krefter. Slik går det framover. På vei mot noe. Kanskje et mål? Kanskje noe av betydning? Kanskje for å sette rekord? Mulighetene er mange. Jeg vet utvilsomt hva jeg streber mot. I mine øyne kan det defineres som lykke, men i realiteten kan det defineres som essensielt. Så enkelt, men også så vanskelig…
0 kommentarer
