Et delmål er like viktig som et hovedmål. Kanskje viktigere fordi det faktisk er realistisk og innenfor rekkevidde over hva man kan oppnå. Hovedmålet tar ofte lenger tid, krever gjerne tålmodighet og mye øvelse/terping. Det er felles for de fleste. Felles for de fleste mål. Alle måloppnåelser begynner med et steg. Ofte er dette det vanskeligste av dem alle…
Av og til prioriterer jeg i en annen rekkefølge enn hva jeg kanskje bør. Eller hva andre kanskje synes jeg bør. Jeg prioriterer ønsker framfor sykdom, selv om jeg i bunn og grunn vet at alle målene til syvende og sist er avhengig av en langt bedre helse. Så hvorfor gjør jeg som jeg gjør? For meg handler det om det psykiske og motivasjon. Det er langt mer motiverende å se på hvilke muligheter som finnes framfor de begrensningene som eksisterer. Å vite at jeg skal studere juss, skal skaffe meg en kjæreste og ellers skal få en suksessfull fremtid – det er lykke, det. Jeg liker å sette mål utfra hva som frister mest, også ta det deretter. Spontan er jeg. Det skal sies. Plutselig snur jeg tvert om. Jeg gir aldri opp, men istedenfor går jeg kanskje inn for noe helt nytt. Helt uventet. Selvsagt med all vilje og kraft. For å strekke meg langt – det kan jeg. Å strekke meg unormalt langt – det kan jeg også, men å strekke meg til det urealistiske – det kan ingen, selv ikke jeg. Derfor begynner også min seriøse reise med steg. Selv om de første skrittene allerede er tatt, så gjenstår det mange. Og selv om det kanskje ikke er like mye ønskemål, så vil de til syvende og sist bety alt!
Jeg satt et mål, og det gjennomførte jeg! I dag trosset jeg nemlig det meste og tok meg en tur på stranden med mamma, som det antisydenmennesket jeg er. Det var egentlig altfor varmt, og selv om jeg ville reise hjem etter 10 minutter så holdt jeg ut 2 hele timer. I tillegg til kryssord og soving, var det morsomt å observere bak solbrilleglassene, også. Folk kommer virkelig i alle slags former og fasonger, og på stranden er det tydelig at folk tenker vær framfor utseende og ”bikinikropp”. Man må nemlig ikke være supertrent med definerte muskler og sixpack, og man må heller ikke være superbrun. Ergo passet en blekfis som meg inn, og dermed var jeg i grunn veldig komfortabel der jeg lå. Allikevel gikk jeg ikke så langt som å dra fram bikinien. Det følte jeg rett og slett ikke for, men det får være greit. Alt til sin tid. Dette var tross alt første tur, og forhåpentligvis ikke siste hvis været holder….
