Jeg vil ha minst mulig matfokus på denne bloggen, men jeg skjønner jo at det faller seg naturlig å dra fram noe omkring det en gang i mellom. Jeg må jo spise som alle andre. Kortere vennebesøk og cafeturer i omegn er uproblematisk så lenge det ikke overgår fire timer, feks. Da spiser jeg enten før eller etterpå. Andre ganger må nistepakken bli med utenfor hjemmets fire vegger. I går var jeg på jentetreff, og selv om det er veldig hyggelig så innebærer det for meg mye tankevirksomhet og planlegging. Så fort dagen er avtalt forhører jeg meg med vert/vertinne om eksakte tidspunkt på når jeg kan komme, og hvor lenge jeg kan bli. Med et slingringsmonn på en halvtime omtrent. Så lenge jeg har alt med mat på stell velger jeg oftest å bli værende lengst mulig. I går kjørte jeg med tre andre jenter til Tjøme, og fulgte derfor sjåførens rutiner. Det resulterte i at vi dro ca. 00:00. Helt perfekt så lenge jeg ikke trengte å tenke måltider da jeg kom hjem. Jeg var som sagt forberedt på at det ville ta såpass med tid, og derfor tok jeg med både middag og kvelds. Middag er litt vrient når man er ute, så ofte blir det en kyllingsalat eller baguett. Jeg skaffer også egen grillmat (ofte kylling) om muligheten byr seg. I går var det regn, så vi satt inne. Jeg slo jeg til med to rosa matbokser og oppdelte baguettskiver med syltetøy. Som tilbehør hadde jeg SKYR. Jeg trives selvsagt best med kveldsmaten hjemme ettersom jeg kan velge grøt, men noen ganger må en se verdien av andre ting istedenfor. ”Den beste tiden er den du deler med andre”. Tross alt. Dessuten stod det framme både saft, snacks og frukt, så det ble jo en normal setting. Å spise egen mat sammen med andre gjør meg ingenting. Vennene mine har null problem med å akseptere meg og mine vaner. Praten går uavhengig av om jeg spiser eller ei, og det er aldri noen som sender blikk eller kommenterer. Det gjør jo at kleine og ubehagelige situasjoner ikke oppstår. Noe som bidrar til trygghet framfor anstrengelse rundt maten, som igjen bidrar til en langt mer sosial Madelen. Et slikt liv er verdt å investere i. Begrensninger er så tull. Det finnes alltid løsninger om man prøver. Kort oppsummert; en vellykket, hyggelig og bra kveld!
