Hipp hurra og skål!

Jeg er gjerne rolig og fokusert med tanke på skolen. Jeg tar lett på ting og uroer meg sjelden. Denne gangen har det vært annerledes. Jeg forberedte meg 9 timer totalt, men har allikevel vært både uvel og kvalm. Jeg måtte spy midt under nynorsk eksamen da jeg slet med å forstå oppgavens innhold. Der og da trodde jeg den skulle sende meg på bunnivå. Tankene om at jeg må oppnå en god karakter har hengt over meg. Prestere, prestere, prestere. Her er det kun en sjanse. En eneste sjanse. Den må virkelig utnyttes, og den tanken har stresset livet av meg i flere dager. Det var ikke før jeg trykte på ”lever”-knappen at ubehaget forsvant. At jeg innså at jeg var ferdig. Skriftlig eksamen er dermed over. Virkelig over. Jeg er sliten. Godsliten. Dopet på lykkerus. Jeg er trøtt, men øynene vil ikke lukke seg. Kan ikke sove nå. Vil heller feire. Jeg er altfor glad. Jeg har altfor mye energi. Drakk meg gjennom to bokser Burn Zero for å holde hjerneaktiviteten gående. Dessuten sov jeg de timene ekstra timene som kroppen trengte. Så opplagt som dette har jeg aldri noensinne vært gjennom en hel skoledag. Konsentrasjonen holdt fra 9-14. Ikke dårlig.

 

Hvordan nynorsken gikk? Aner ikke. Har ingen formaning. Jeg kan like gjerne få en 5’er som en 3’er. Ærlig talt så bryr jeg meg ikke. Vitsen er at jeg er i mål. 100% ferdig. Nynorsk aldri mer forhåpentligvis. Hvordan norsken gikk? Tja. La oss bare si at jeg har en sinnsykt god magefølelse. Bobler snart over her jeg sitter. Eksamen på nytt blir det definitivt ikke. Nå får jeg en lang pause fra tolkninger, analyser, uforståelige tekster, retorikk, og alt det andre jeg ikke gidder å ramse opp. Gjensyn med norsk blir ikke før jeg skal på universitet. Jeg er herved et fritt menneske, tror jeg. I alle fall fram til begynnelsen av Juni og muntlig skal avsløres. Jeg var oppe til religion (der jeg fikk 6) i fjor, så etter kravet er det ikke nødvendig, men i teorien er jo alt mulig. Sannsynlighetsregning nytter ikke. Er man med i trekningen to år, så er man utsatt. Æsj. To muligheter der altså. Media er ekstremt lettvint, mens norsken er hakket verre grunnet all den kunnskapen man må inneha før spørsmålene braker løs. Kanskje er jeg ikke helt i mål med det faget allikevel. Fingrene krysset, sier jeg bare. I fjor satt jeg tross alt tre dager i strekk (over en helg) og pugget for harde livet. Jeg glemte å spise. Jeg glemte å sove. Jeg glemte å være sosial. Men; skjer det, så skjer det. Jeg er forberedt på en ny omgang, og tar det alltids på strak arm. Er det noe jeg har lært så er det at alt kan skje. Jo mer jeg grubler, jo mer usikker blir jeg. Jo mindre usikker jeg er, jo bedre går det med forberedelse og prestasjon. Og vel. Nå nyter jeg tiden med familie, venner, godfølelse og tilfredshet. Solen står fremdeles på himmelen, og det passer meg og cabrioleten min utmerket. Over og (t)ut!

 

 

 

 

 

 

  

0 kommentarer

Siste innlegg