Jeg vil aldri kvitte meg med den følelsen. Følelsen av at noen er der for meg. Følelsen av at noen bryr seg om meg. Følelsen av at jeg blir ivaretatt. Kanskje var det ikke før jeg fylte 20 at jeg forstod hvor mye jeg verdsetter dette. Hvor mye jeg verdsetter familien min, vennene mine, jobben, skolen, tryggheten – ja, livet generelt. Påsken også. Jeg nyter den virkelig blant gule omgivelser kan man si. Sover kanskje litt vel lenge og legger meg kanskje litt vel sent, men dog kjenner jeg på familiesamvær og feriefølelsen. Nå får jeg sannelig mulighet til å lade batteriene. Bli klar til siste innspurt. Forstuet (grusomt vond) ankel er også grunnen til at dagene foregår hjemme. Uten at det er feil. Jeg leser krim, løser kryssord og spiser fra mitt gigantiske lilla påskeegg med et stort glis i behold. Takket være mamma. Snille, gode mammaen min som alltid tenker på meg. ”Aldri for gammel” – det liker jeg.
