Ica-pepperkakene ble stekt i går, og min sunne julemarsipan ble laget på Søndag. Usunt og sunt. Allikevel ble de begge smakt på og fortært av meg. Å spise noe utfordrende er greit så lenge det også finnes alternativer jeg er bekvem med. Da blir det en passende utfordring.  Nå gjenstår så å si kun pyntedelen. Julegavene er nesten i boks, og jeg tror jeg har truffet ganske bra! Selv har jeg uttrykt at jeg egentlig ikke ønsker meg noe spesifikt. Dessuten; jo eldre jeg blir, jo færre gaver. Jeg er forberedt på at det ikke ligger flest gaver under årets tre merket mitt navn. Da får jeg vel bidra litt, da – så er jeg sikker på at jeg blir helt fornøyd. Hvert år har jeg nemlig kjøpt julegave til meg selv. I fjor ble det en gigantisk biografibok om Abba, mens i år har jeg sluppet opp litt mer i budsjettet (hvilket budsjett?) og gått for det jeg spontant fikk lyst på. I sann juletradisjon og med stor glede. Så hva har jeg kjøpt? Vel. Det ble to ting. I går skaffet jeg billett til Vervenfestivalen. Jeg har aldri vært noe festivalmenneske, men synes det var på tide ettersom dette er en nysatsning i hjembyen. Samtidig som det virket som en fantastisk mulighet til å oppleleve noe tilnærmet normalt ungdomssliv. Det trengs – så mye som mulig. Jeg må våge å kjenne litt på livet rett og slett. Å dra ut blir fort tiltak, og hvorfor det? Det bør ikke være slik. Jeg får jo langt mer energi enn jeg bruker i planleggingsprossessen. Dessuten blir jeg lykkelig, glad og meget fornøyd. Med alle disse gode reaksjonene er jeg overbevist om at slike ting er godt for min psykiske helse!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Festivalbillett er bare noe. En større og mer fremtredende pakke måtte også til. Isted hentet jeg min nye bestilte minibeetle gåbil, av alle ting. Jeg er så fascinert av biler og beetle, ikke minst, så jeg tenkte den ville pynte bra opp. Det er i allefall tanken. Jeg kan sikkert få testet den også, da jeg beklagligvis ikke er så altfor tung. Uansett. Det er ingen tvil om at jeg skal åpne den mest overraskende gaven dette året… Lenge leve barnet i meg! Jeg mener at friskprossessen med denne sykdommen i hovedsak handler om å bli glad i seg selv. Å bli glad i seg selv behøver ikke bare å omhandle ens eget kroppsforhold og selvbilde. For meg er også det med å føle seg fortjent til noe minst like viktig. Uavhengig om man har gjort seg fortjent til det eller ei. Å bruke penger på seg selv er å prioritere seg selv. Det er et bra gjøremål. For hver dag jeg tar den avgjørelsen trår jeg små skritt i riktig retning. Det kjennes bra!