Effektiv dag!

Torsdag 3/10

Det var utrolig deilig å ha en plan. Plan for hvor vi skulle ferdes og plan for hvilke klær jeg skulle ha på meg. Litt planlegging minket altså stressfaktoren betraktelig. Etter vi hadde foretatt oss det vi skulle kjørte vi avgårde og mot Tvedestrand. Det første GPS’en ville var å lede oss mot en helt ukjent vei. ”Rygge aktiverer” gjentok den tusen ganger da jeg valgte å følge skiltanvisningen. Jeg følte allikevel ikke mitt kloke hode var nok, så jeg stoppet på Rimi og gjorde et nytt forsøk. Heldigvis hadde den innlagt alle fasiliteter, og dermed fant jeg golfbanen, også. Den lå kun et par kilometer fra turområdet vi skulle til. Det var også der vi havnet. Turkartet ble lest og studert nøye. Det viste seg at vi måtte følge den røde løypa for å komme rundt Heiervann. Vi startet noen kilometer oppover på en grusvei, før vi kom inn på golfområdet og videre inn i skogen. I skogen fortsatte vi blant ulendt terreng med svaberg, blåbærbusker og kvister. Vi passerte også en del små tjern. Noen kreative løsninger måtte til underveis, hvis ikke ville vi endt opp med å bli ganske så våte. Da måtte vi nemmelig lagt på svøm. Kan dermed si at det var en løype som aller helst egnet seg best på vinteren da man kunne gå over vannet. I og med at det ikke var vinter, og heller ikke snø, så valgte vi å bruke kreftene på å småklatre oppover langs fjellskrenten. Det fungerte fint og vi kom ned igjen til samme oppmerkede løype. Den var forsåvidt godt merket, også. Med rød maling på trær og steiner var det umulig gå feil. Underveis var det også piler og anvisning som viste hvor langt vi hadde gått. Etter en time var vi andpustne og slitne, så vi bestemte oss for å ta en matpause. Det hadde vært vel så krevende så langt. Videre fortsatte turen langs vannet, forbi golfbanen og tilbake til grusveien som førte mot bilen. Gleden var stor da vi omsider kom fram. På tavla stod det en antatt tid på 3-3,5 timer. På nettet stod det 2,5 timer. Mens vi brukte 1,5 timer. Snakk om spreke damer. Vi tøyde og skiftet til hverdagsklærne før turen gikk nedover til Tvedestrand. Jeg kjørte uten GPS da jeg ikke hadde noen spesifikk adresse å følge. Det gikk selvsagt fint. Vi la på parkering for to timer, og det holdt. Deretter kjørte vi til ”Grisen Storsenter” hvor vi også dro på cafe. En deilig krydderte gjorde susen. Litt shopping fikk vi også tid til, og jeg ble en bluse, en caps og et sjal rikere. Pluss noen postkort for å dokumentere besøket. Mamma var også fornøyd med sin handel. Tilbake på hotellet prioriterte jeg PC-tid istedenfor spatid. For første gang så jeg det mer som et tiltak, enn et behov. Da var det like greit å la være… Etter middagen og kveldsen var spist dro jeg fram pentøyet, ordnet sminken og fikset håret. Vi måtte jo selvsagt få med oss noe av utelivet i Arendal sentrum. Med meg som sjåfør, selvsagt. Endelig en anledning for Moods-toppen min, og endelig en anledning for det sorte skjørtet som hadde hengt i skapet så altfor lenge. Det var beklaglignok blitt mye større enn da jeg kjøpte det, noe som gjorde at det gled av meg hele tiden. Jeg brukte derfor et enkelt strikkbelte til å holde det oppe. Antrekket var en kombinasjon av nytt og gammelt, og jeg følte meg så fin. Det resulterte i en aldri så liten fotoshoot. Slike øyeblikk må jo bevares. Når man ser tilbake på bildene skinner smilet og gleden tvers gjennom. Vi trasket rundt med høye heler på leting etter et utested, som viste seg å være stengt. Dermed havnet vi på en øl- og vinstue med masse eldre mennesker. Ikke en eneste ungdom å se. God stemning og koselig atmosfære i allefall. Vi koste oss og skravlet i vei. En alkoholfri Pepsi Max var beste alternativ og ble min drink. Kvelden ble lang. Vi var ikke tilbake før nærmere halv tre, men det var greit. En slik kveld var gull verdt og virkelig fint å få med seg. Dessuten var det meldt regn dagen etter, så vi ville ikke stresse med tiden. Det gjorde at planene i bunn og grunn omhandlet bytur til Arendal. Pluss eventuelt en tur på noen få kilometer. Det ville tiden og været vise…  

 

 

 

   

1 kommentar
    1. Må bare først si at du er utrolig sterk! Det er så bra gjort av deg å klare å kjempe i mot anoreksia, og du er utrolig pen! Lykke til videre, du er kjempe flink 🙂

Siste innlegg