Hjem, kjære hjem!

Ferien har vært fantastisk fra dag en. Jeg har storkost meg. Nye steder er besøkt og nye ting er sett. Nye erfaringer og nye innblikk. Klesbagen holdt, men bare såvidt. Til og med med nye antrekk innkjøpt. Jeg brukte faktisk alt jeg hadde, utenom buksene, genserne og fire jakker. Altfor varmt. Hele ferien har vært slik. Bare supervær. Jammen kom vi hjem til supervær, også. Håper bare det holder seg slik fremover. Norsk sommer er et ønske. Den opplevde vi ikke nok før vi dro. Halvannen uke ferie gjenstår enda. Her hjemme. Det er utrolig rart å være hjemme igjen, men også veldig deilig. Det beste var å se bilen min. Hun sto i garasjen og ventet på meg. En sann lykkefølelse. Aller helst vil jeg ut nå, men drøyer litt. Det ble meget sent i natt og var derfor utrolig tungt å stå opp i dag. Allikevel rakk vi frokost før vi rensket rommet. Jeg kjente sjøsyken slo inn halvannen time før vi var framme. Skikkelig ubehagelig. Jeg ville aller helst ut av båten på sekundet. Heldigvis kom jeg meg over kvalmen og fikk bidratt med pakkeprossessen. Jeg måtte bidra med en del muskler. Selv om de ikke synes per dags dato, så er det tydelig at jeg har dem. Mange kilo å løfte på. Vi ankom Oslo så tidlig som ti på morgenen med stappfull bil og trangt med plass. Litt får man lide for en time. Det var godt å høre GPS’en nevne ordet E18. Det føltes bra. Lite trafikk på veien var det også, så vi var hjemme i bra tid. Dermed gjenstår nå en hel dag. Noe som er fryktelig godt med tanke på at jeg har så mye jeg vil rekke å gjøre, og som jeg ikke føler kan vente. Data er en av dem. Cabrioletkjøring er en annen. I tillegg til at jeg vil overføre bilder og filmsnutter for å starte på reportasjen om opplevelsen av Rostock. Det kribler i hendene etter å begynne. Aller først gjenstår det nok en del utpakking og et måltid før jeg kan vurdere noe annet. Gjøremålene vokser stadig. Må nok minne meg selv på at jeg bare er et menneske. Et individ som gjør sitt beste. Ingen superwoman som rekker alt. Så ja; over til frokosten. Lage den og spise den. Har en haug av tv-serier som jeg ligger på etterskudd med, fordi SUMO ikke fungerte geografisk. Dermed har jeg en del å se på og kose meg med. Hvor skal jeg begynne er vel det store spørsmålet. Får bare passe på at jeg ikke overgår det fornuftige, da. Resten av dagen skal jeg slappe av, så blogger jeg det jeg orker når jeg orker. I og med at PC’en ikke godtok kameratilkoblingen så fikk jeg ikke overført noe som helst i løpet av ferien. Innleggene er forhåndsskrevet og mangler kun sin sjarm. En oppgave som vil ta tid, så jeg får oppdatere litt etter litt. Poenget er jo at resultatet skal bli best mulig. 560 bilder skal gjennomgås, og det kun fra et kamera. Fotoboka blir satt på vent. Må nok ta det med ro. Alt må tas med ro her i dag. Jeg er nemmelig kjempesliten og trøtt. Det finnes ikke krefter til overs. Blir nok ingen tur på disse bena. Kroppen er fremdeles på feriemodus og kan nok trenge litt mer tilvenning til hverdagen som sakte sniker seg på. Allerede da jeg gikk innom Meny for å skaffe Nelly-pakken og cottage cheese kjente jeg den hverdagslige auraen fra norske nordmenn. Om under tre uker er jeg igjen på plass ved Horten Videregående Skole. Da er jeg for alvor i gang med siste rest og har kun et år framfor meg. Kun ren og skjær glede. Livet mitt går mot et punkt der ting føles normalt, trygt og godt. Det er en motivasjon, men også en barriere jeg føler høyst nødvendig å bryte. Samtidig som det også er et genuint håp om å bli friskere…

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Velkommen hjem! Kjempetrivelig å lese at du har hatt en bra ferie. Aller hyggeligst er det å ane at du gleder deg til året som kommer. Kos deg resten av ferien!!

Siste innlegg