Reiseværet var det dårligste hittil, så det passet ypperlig. Vi ankom vakre Rostock rundt femtiden Torsdag 25. I godt samarbeid og fordeling av kjøring mellom meg og pappa. Mest på meg, faktisk. Nå begynner jeg virkelig å få teken på autobahn og tyske veier. Det er en fordel til senere tider… Kanskje Klara blir med en vakker dag? Hun hadde fortjent det. Uansett. Rostock var på en måte selve målet med ferien, og det var ikke før vi kom dit at jeg kjente på den ekte feriefølelsen. En stor og deilig leilighet med gode møbler, diger tv, himmelske senger, to fantastisk bad og et toppmoderne kjøkken. Hele 72 kvadrat å boltre seg på. Hva mer er det å ønske seg? I fjor gjorde vi en bommert med å bestille for få dager, så denne gangen hadde vi virkelig prioritert å avsette mer tid. Det føltes så bra å være tilbake i samme by og på samme hotell. Er alltid greit å være kjent med hva som venter, for da sparer man litt av tiden som ellers ville gått til å orientere seg omkring. Istedenfor kunne vi da planlegge steder å dra til, samt hvilke aktiviteter vi skulle drive på med. Absolutt første stopp var leiligheten. Vi trengte en pust i bakken. Ettersom vi hadde stått på fra tidlig morgen. Deretter gikk vi tur langs havna, og innom matbutikken på vei hjem. Litt middagshandling var greit å gjøre unna. Med så mange valgalternativer, ukjente produkter og rare ingredienser var det ikke særlig enkelt å bestemme seg. Det andre tenkte å skaffe noe fileter til steking. Selv hadde jeg ingen anelse på hva jeg skulle ha. Jeg visste bare at jeg ville få meg noe varmmat som faktisk var middag og som kunne tilbredes i mikro. Uten det spor anelse om produktene tok jeg en pakke med noe ferdigstekte kjøttfileter m/ fetaost. Uten at jeg egentlig har smakt fetaost tidligere og i min villeste fantasi aldri trodd jeg kom til å gjøre det. Jeg forstod overhodet ikke de andre ingrediensene, men tok en sjanse på at det var ok mat – både for smak og for å unngå forgiftning. Bildet på pakningen virket fristende. Det var nok til å avgjøre mitt valg. Ganske overrasket over meg selv, for det var absolutt et steg videre fra i fjor. Etter en godkjent middag ble det fotballkamp på gutta og en ny tur på oss jentene. Lommert og sommervarmt ute tross at det var mørkt. Vi gikk i sommerkjoler. Akkurat som om det var syden på kveldstid. Restaurantene og utelivet var og er bare helt fantastisk i Rostock. Stemningen kunne man kjenne. Manglet bare et par nattklubber og noen ungdommer så hadde det vært en soleklar innertier hos meg. Mulig vi var litt tidlig ute… Da vi kom tilbake på rommet spilte vi brettspill og spiste kveldsmat. Endelig havregrøt igjen. Den ble toppet med masse kanel og deilig frukt. Kvelden ble sen, og tross inntatt koffeindrikk etter ni sovnet jeg til slutt.

 

 

Fredag 26/7

Jeg hadde innstilt meg på strandtur. Like i nærheten av Rostock ligger svære og idylliske Warnemünde. Vi var der i fjor, men kunne ikke benytte oss av stranda da det var for kaldt og blåste for mye. Noe som selvsagt var skuffende. Dermed måtte vi komme tilbake slik at vi kunne få en brukbar dag der. Så fort vi fikk værmeldingen for dagen visste vi at det var rette sted å dra. Etter gårdsdagen var vi slitne og trøtte, og dessverre sov vi lenger enn antatt og ønsket. Det resulterte imidlertid i felles frokost der til og med jeg orket å få i meg mat. Etter jeg hadde spist reiste vi. Det var utrolig mange som hadde tenkt samme tanken som oss, så vi slet med å finne parkeringsplass. Etter tjue minutters leting fant vi endelig en, men da vi skulle betale fikk vi problemer. Kortet fungerte ikke, og vi hadde ikke euro. Minibank og vekslekontor var kjøreavstand unna. Ingen andre valg enn å kjøre til et annet sted som også lå et stykke unna stranda. Jeg gikk meg en tur på samme stedene som i fjor. Jeg kjente igjen hvert eneste gatehjørne, husket gatenavn og visste nøyaktig hvor jeg skulle gå. Det var så varmt at sommerkjolen ble benyttet. Lekkert kombinert med joggesko og bomullssokker. Tilbake ved bilen hentet jeg veska og vekslet inn i euro. Det var umulig å klare seg uten penger på et sånt type sommersted. Spesielt fordi det var veldig mange strandboder og barer, og dessuten var det ikke alle butikkene som tok kort. Det var mye fint å se på, og mer enn nok. Det tok tid å komme seg gjennom gatene. Da jeg hadde beinet til stranda så jeg litt av en folkemengde og forstod overhodet ikke hvordan jeg kunne finne igjen familien. Ikke fungerte telefonene heller. Etter en time gadd jeg ikke mer. Jeg var så utrolig sliten etter sandvandring. Helt ekstremt. Skjønner godt at det er betegnet som god trening. Det var imidlertid ikke min intensjon. Jeg ville bare finne de andre, jeg. Det gjorde jeg ikke, og derfor gikk jeg avgårde mot butikkene igjen. Enda var det en del jeg ikke hadde fått med meg. Butikkene lå skjult bak restauranter og inn i smug i tillegg til den lange gata. En sommerkjole ble kjøpt og betalt, og et portrett ble tegnet. Tretti minutter måtte jeg lide på klappstol mens folk plasserte seg nysgjerrige rundt. Ryggraden fikk kjenne det. Allikevel var tegningen verdt ventetiden. Jeg har alltid hatt ønske om å få et slikt bilde av meg selv i svart hvitt. Han tegneren var virkelig proff og jeg ble superfornøyd. Tegningen lignet meg på en prikk. Den skal rammes inn og henges opp etterhvert… Timene gikk fort. Temperaturen endret seg gradvis og vinden kom. Heldig for meg at familien hadde hele bagen min med klær, solbriller, kryssord og lunsj. Jeg trengte virkelig alt sammen, og spesielt den ekstra jakken. Ettersom jeg ikke hadde noen av delene bestemte jeg meg for å returnere til bilen. Jeg var totalt slått ut og sovnet nesten på sekundet. Tjue minutter senere kom de andre og vi kjørte tilbake til hotellet. Jeg fikk i meg lunsjen min og middagen ble igangsatt. Sammen spiste vi og hygget oss. Noe vi alle satt pris på. Jeg orket ingen tur ut for å sjekke nattelivet. Beina hadde fått nok for dagen. Istedenfor ble det til at jeg og mamma spilte Scrabble helt fram til leggetid.

 

 

Lørdag 27/7

Vi planla å stå opp tidlig. Ekstra tidlig. For å få mest mulig ut av dagen gjelder det å starte i god tid. Vi klarte det ganske overkommelig og spiste frokost før vi dro ut. Igjen var det supervarmt og fint vær. Jeg tok på meg kjole, og kun det. Planen ble handlegata og etter fem timer var vi utkjørt. Da måtte vi tilbake til hotellet for lunsj. Bra pappa minner oss på måltidene når vi plutselig er litt for opptatte. Jeg kjøpte tre par sko. Et par søte ballerinas, et par bronsjeglitrende heler og et par Puma-slipperser. Veldig fornøyd. Ballerinaskoene tok jeg på med en gang. De passet bedre til kjolen enn hva mine utslitte Jean-Paul-slipperser gjorde. Jeg kastet dem umiddelbart. De hadde tross alt gjennomgått noen år på stranda. Familien fant seg også sine mange par med sko, så man kan trygt si vi gjorde storhandel på det området. Ellers ble det mye titting. Tyskerne er jo så høflige. Noe som gjør at det er særdeles hyggelig å gå innom butikker. Alle mulige butikker. Det var mye som fristet, så jeg måtte holde tunga rett i munnen for å ikke gå bananas. Alfor overkommelige priser gjorde det ikke noe enkelt. Enda det var normalprisene det sto på. Det ble til at jeg måtte tenke fornuft over hva jeg faktisk trengte. Ofte med den tankegangen klarer jeg å være smart. Av mamma og pappa fikk jeg konsertdvd’en til Coldplay. Den skal jeg kose meg med og se om og om igjen. Jeg blir aldri lei av deres musikk. ”Ich liebe Coldplay” får vi si. Tiden gikk fort, og vi rakk ikke overalt. Null problem da butikkene holdt åpent til åtte, selv til Lørdag å være. Da vi hadde spist lunsj fikk vi summet oss. Å sette seg ned gjorde godt for slitne ben som hadde tråkket langt. Kort tid etter fløy vi på nytt ut i den folkerike handlegata. Denne gangen var det bare meg og mamma. Et nytt kjøp ble foretatt, og en PC-veske havnet i posen. Funnet på Saturn, Tysklands svar på Elkjøp. Der likte jeg meg godt. Veska var et bra kjøp ettersom det var noe jeg var på jakt etter. Jeg fant en fancy og oransje en. Igjen var jeg veldig fornøyd. Handelen stoppet selvsagt ikke der. Det ble mer poser å bære på. Mamma og meg alene i storbyen, kan man si. Da går det både litt ekstra penger og tid. Vi forelsket oss raskt i en knall rosa kjølebag, på parfymeriet av alle steder. Skikkelig jentete og perfekt for oss på tur. Gleder meg til vi skal ta den i bruk. Det var kanskje ikke et innkjøp pappa og Aleksander var mest glad for. Dermed kom jeg opp med en svært overbevisende tale om at utskifting av den gamle var smart og nødvendig. Jeg tror de forsto det, samtidig som de helst ville slippe å bære rundt på den nye. Like over ni måtte vi tenke på middagen. Mamma disket opp med omeletter, mens jeg fant fram mitt. Sammen spiste vi rundt bordet. Scrabble ble funnet fram og runden igangsatt. Kveldsmaten kom også på bordet etterhvert. Vi hadde kjøpt inn noen nydelige hjemmebakte knekkebrød som alle ville ha. Dessuten var de veldig vennelige mot den ellers så slitsomme feriemagen min. Den sto ut til alle kanter etter altfor mye gjærprodukter. Anoreksien prøvde å lure meg med tanker om at jeg hadde gått opp i vekt. Bedømmelsesevnen og ”øynene” kunne fort latt seg påvirke, men jeg sto i mot. En eller annen fornuft slo plutselig knock-out på de negative tankene. Uten at jeg forsto noen som helst av hvordan det var mulig. Siden jeg ble syk hadde jo anoreksien hatt taket på hvordan jeg så og oppfattet meg selv 24 timer i døgnet. Den kvelden la jeg meg med masse energi. Jeg kjente styrken bre seg utover i hele kroppen, og motivasjonen om å bli frisk pushet på. Nesten så jeg ble litt stresset der jeg lå.