Prinsesse for en dag!

I går fylte mamma år! Vi hadde en intim og koselig familiefeiring med grilling, pakker og kake. For en stund tilbake oppdaget mamma og jeg den berømte ”prinsessekaken” på tv. Dermed bestemte vi oss for å bake den for anledningen. Rosa prinsessekake – et realt jentesamarbeid. Det var også et av hennes ønsker. Mammas bursdag er dagen hun skal føle seg som en prinsesse, så hvorfor ikke markere det litt ekstra? Uten formening og anelse om resultatet tok vi en sjanse og kjørte på. Tross første gangs baking ble det en real suksess, og den blir garantert laget igjen. Jeg trengte ikke å ta del i spisingen for å få den bekreftelsen… Dessuten var hun veldig fornøyd med gavene som hun fikk. Den perfekte avslutningen på kvelden ble leiefilmen og nyeste til; ”Die Hard”.

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. Så koselig!
      Du virker så utrolig hyggelig og snill 🙂
      Men lurte på om du kunne skrevet ett innlegg om hvordan det går med sykdommen? Går det framover eller bakover?
      Og hvordan er det å jobbe mot sykdommen hjemme i forhold til institusjon/sykehus?
      Hvordan får du behandling når du bor hjemme? 🙂
      Håpe du har lyst å skrive ett innlegg omdet. Håper det går bra med deg og at du får en super sommer 🙂

    2. Monika: Hei! Jeg skriver stadig innlegg om hvordan det går med sykdommen, men det er klart jeg kan skrive litt mer om situasjonen hjemme i forhold til sykehus 🙂

    3. Har lurt på litt av det samme som Monika…
      Virker som om du er veldig reflektert og har mye fremgang, men har stusset/lurt litt på dette med (under)vekt?
      En spiseforstyrrelse handler jo såklart om mye mer, men samtidig er jo gjerne vektoppgang en nødvendig og viktig del av det å bli frisk(ere)?
      Er hovedfokuset ditt for øyeblikket på å leve best mulig med anoreksien eller på å bli helt frisk?
      Greit om du ikke vil svare, men spør nå jeg, så velger du selv 🙂

    4. A: På mange måter er fokuset å bli helt frisk, samtidig som jeg blir holdt igjen av sykdommen. Uansett hva fokuset er så vil jeg si at jeg prøver å komme gjennom hverdagen best mulig med anoreksien… Alt jeg gjør har begrensninger, men det betyr ikke at jeg ikke forsøker så godt jeg kan! Det er definitivt da jeg føler at stegene blir tatt, og på den måten kommer jeg nærmere definisjonen ”frisk” 🙂

Siste innlegg