Våget meg på stranda…

Min første ordentlige fridag ble utnyttet til det fulle! Jeg tok med meg lillebror og kjørte en herlig tur med cab’en. Med fullt gjennomtrekk og sommerlige toner fra Postgirobygget, selvsagt. Det var strålende vær med sol og kjempevarme. Vi endte opp på stranda iført bikini og badeshorts. Det var vel egentlig planen, også. Kjølebag, madrasser, strandveske og lesestoff var klargjort for dagen, så vi nøt tre timer i hverandres selskap. Vi lo, smilte og hadde det veldig bra. Det var utrolig godt å snakke ut litt for å pleie søskenforholdet vårt. Vi har ikke vært så flinke på det i tjue tretten i grunn. Jeg ser helt klart viktigheten med slik tid og slike samtaler. Det er essensielt for å opprettholde nærhet og den gode kontakten vi alltid har hatt. Sånn tror jeg også han har følt det på mange måter. Det ble nok mest prat og soling på oss. Soling i den grad at jeg skulle koble av. Brunfarge har jeg slitt med siden jeg fikk denne sykdommen. Den fratok meg alle pigmentene og gjorde meg nesten til en albino. Det har jeg sluttet å ergre meg over. Hovedpoenget var at lå der med kroppen min mens folk passerte. Noe som alltid er vanskelig. Jeg hadde gåseunger over hele meg ettersom jeg følte det litt ubehagelig og nervøst. Samtidig som det var en befriende og modig handling. Det bringer fram stolthet!

 

 

 

 

 

 

  

3 kommentarer

Siste innlegg