I mål!

Siste obligatoriske skoledag var 24 Mai. Ettersom jeg hadde eksamen i går så vil jeg si at skoleåret mitt sluttet da den var innlevert. Selvsagt er det enda muligheter for å komme opp i muntlig, men enn så lenge har jeg fri. Oppropet er ikke før i midten av Juni, og det er enda en stund til. Nå skal jeg bare nyte dagene litt ekstra og klappe meg selv på skulderen for vel gjennomført. Skriftlig eksamen 2013 er historie. Den er over og levert. Hvilket som er sinnsykt deilig. Jeg var overhodet ikke nervøs i forkant. Det blir jeg aldri. Med god forberedelse trengte jeg totalt fire og en halv time. Lenge, men nødvendig. Inntok ikke frokosten før jeg følte at jeg var ferdig med oppgavene. Så opptatt ble altså jeg… Men men. Har en meget god følelse. Jeg svarte på alt og gjorde mitt beste. Tålmodigheten får holde fram til resultatet foreligger. Nå skal jeg foreta meg andre totalt andre ting. Fokuset har kun vært eksamen siden Fredag. Forberedelsen ble faktisk på intet mindre enn elleve timer. Lite helg. Til gjengjeld resulterte det i en svær perm med notater, utskrifter og veiledningsark. Det sparte meg for mye tid der jeg satt. Jeg var bra sliten da jeg kom hjem, men ikke mer enn normalt. Å ha anoreksi ble ingen ulempe. Sykdommen satte ingen stopper for meg. Gjennom hele året har den vel egentlig ikke gjort det. Jeg går inn for alt med ren og skjær viljestyrke. At den fysiske formen ikke er på topp hindrer ikke prestasjonsnivået mitt. Perfeksjon var det tidligere. Nå er det ”mitt beste”. Det føles tusen ganger bedre!

 

 

 

 

 

5 kommentarer
    1. Du har en fin blogg 🙂
      Jeg bare lurte på om du kunne skrive litt om dine studieteknikker?

    2. Ann: Takk!

      Jeg tror ikke det kommer et eget innlegg om det, så jeg får skrive litt her. Jeg er en som alltid begynner tidlig. Om jeg vet om prøven to uker i forkant, så begynner jeg allerede da, men jeg jobber ikke kontinuerlig. Jeg tar litt etter litt slik at jeg ikke hjernevasker meg selv eller sliter meg unødvendig ut…

      Ved skriftlige prøver forsøker jeg å ta notater fra absolutt ALT. Så bruker jeg en gul markeringstusj på det viktigste. Deretter forsøker jeg å lære meg det utenat som om det var et foredrag som skal presenteres. Jeg har veldig god fotografisk hukommelse, så bildebruk er alfa og omega for meg… 🙂 Om ikke direkte bilder så forsøker jeg å danne meg bilder i hodet fra det jeg har lest.

      Ved muntlige foredrag skriver jeg ned manuset, så tar jeg for meg et og et avsnitt som jeg lærer utenat. Når jeg framfører har jeg arket tilgjengelig i lomma om nødvendig. Som regel henger jeg meg ikke opp i ord. Jeg prøver heller å forklare på en annen måte eller snakke utfra det jeg har om, og gjør det om til mitt eget. Jeg sier aldri det samme noen av gangene jeg har framføring. Det blir alltid noe som endres på mens jeg står der 🙂

      Det er i allefall mine teknikker. Jeg mener definitivt at timeslange forberedelser lønner seg for å oppnå bra resultat og karakterer 😉

    3. Å, så deilig å være ferdig, da! Jeg har fortsatt en skriftlig eksamen, skriftlig prøve i gym og muntlig eksamen igjen, men etter det er jeg ferdig. Gleder meg 🙂
      Du er flink!

    4. SVAR PÅ DIN KOMMENTAR PÅ BLOGGEN MIN:
      Dessverre er det, som du sier, slik at man alltid vil anses for å være “for tjukk” eller “for tynn”. Dagens samfunn er dessverre lagt opp slik at mange forsøker å finne feil og mangler hos andre, for å kunne styrke sin egen selvtillit. Det eneste man kan gjøre for å ikke la seg påvirke i like stor grad, er å jobbe mot den kroppen man selv mener er drømmekroppen – uansett om det betyr å gå opp, eller ned, i vekt. Selv har jeg opplevd kritikk på begge hold. Jeg har alltid vært lubben, og fikk i ungdomskolealder ofte opplyse utfrysning i form av at jeg fks ikke ble invitert på fester fordi “ingen vil feste med feite mennesker” etc. Da jeg i 2009 slanket meg ned til en bmi på 15, var det plutselig mange som mente jeg var alt for tynn og kalte meg ting som “vandrende haug med bein” etc. Uansett hva man veier og hvordan kropp man har, vil det alltid være noen som skal latterliggjøre den på den ene eller andre måten. Det eneste man kan gjøre er å vise dem fingeren.

Siste innlegg