Lenge har anoreksien hindret meg i å komme videre. Sykdommen har ikke bare tatt tid, men den har også stjålet mye motivasjon og vilje. Massive lass med krefter har gått med. Etter mye om og men har jeg stadig jobbet meg tilbake i snegletempo. Som er så mye bedre enn ingenting. Målene mine er ikke lenger uoppnåelige, og jeg nærmer meg for hver dag som går. Selv om det ofte er to steg fram og ett tilbake, så går det framover. Å se nytten er en kjempefaktor i kampen mot alt det vonde. Snart er dessuten halvparten av tredje klasse bestått. Lykke og stolthet hører med. Det var ganske mange som tvilte på at jeg skulle bli elev igjen… Derfor er det utrolig deilig å bevise at skolegang var riktig avgjørelse. Jeg har på mange måter utviklet det sosiale, samtidig som jeg har kommet vekk fra destruktive tanker og negativitet. Slike hverdager har vært nødvendig. På mange måter har det skånet meg og de som er i omgangskretsen min. Jeg har dessuten innsett at jeg virkelig har lyst på livet. Jeg vil leve. Jeg har så altfor mye å leve for. Selvsagt sverter det anoreksiens ønsker, men det blåser jeg i. Den får ikke ta meg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse