Jeg elsker den stemningen som samler seg i påsken. På samme måte som julen så dreier det seg om familie og samhold. Maten er urelevant. Dessuten er det deilig å slappe av og ta seg noen late dager hjemme. Da plasserer jeg meg i godstolen inntullet i koseteppet med en stor tekopp. Jeg løser gjerne kryssord, leser krim eller ser en bra thriller. Dessuten er siste lass med pepperkaker laget og mamma har vært så elskverdig og gitt meg et gigantisk lilla påskeegg. Nok et symbol på hennes kjærlighet og omsorg. Det går an å kose seg selv om man har anoreksi, og det er faktisk veldig viktig å benytte muligheten til det, også.