Som menneske har vi alle ulike oppfatninger og individuelle syn. Vår hverdag er preget av det vi foretar oss. Det behøver ikke å bety at det er noe man vil. Enkelte ting er man bare pent nødt til. Kjedelig som morsomt. Uansett hvor fornuftig og nyttig det virker. Uansett hvilke resultater man oppnår med tiden. Positivt som negativt. Det fleste holder gjerne fast ved det som er. Man kaller dem vanedyr. Der kjenner jeg meg godt igjen. Jeg trives absolutt best med å holde fast i mine vante omgivelser og ritualer. Spesielt etter at jeg fikk anoreksi. Den kjente og kjære maten er å foretrekke framfor fremmed restaurantmat. Den kjente turløypa er å foretrekke framfor ukjente terreng og trange gater. Fastlegen er å foretrekke framfor en eller annen assisterende ukjent lege. Jeg går jo alltid for samme alternativ. Rett og slett fordi det har blitt til min hverdag. Det føles tryggest slik. Forandringer er ofte utfordrende, og ved mange tilfeller vet man ikke hva som venter. Neste sving er ikke alltid opplyst. Ordene bedre og frisk gir meg nesten litt noia. Jeg har vanskeligheter med å se for meg et liv som er bedre på den andre siden. Nettopp fordi jeg har det sinnsykt bra. Det er utvilsomt vanskelig å se for seg et liv uten anoreksien. Jeg klarer det ikke. Den er en del av min identitet. Mer enn 1/5 av livet mitt har jeg vært syk. Det er kanskje sårt, men samtidig så har jeg erkjent at dette tar tid. Tiden leger alt. Jeg tar tiden til hjelp. Det er hovedingrediensen i min supre oppskrift…