Avsats

”Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre fordi du ikke gjorde det” er et ordtak jeg liker særdeles godt. Stadig lurer jeg på om jeg tør eller våger. Vil jeg satse? Er jeg klar? Jeg tenker nøye gjennom om risikoen er verdt innsatsen. Om jeg faktisk oppnår noe positivt som jeg kan glede meg over. Kortvarig som på lang sikt. Svaret jeg kommer fram til er alltid ja. Ja, ja, ja. Det finnes aldri noen unnskyldning for å la være. Jeg er sterk nok – sterkere enn anoreksien. Hva er det verste som kan skje, egentlig? Det er menneskelig å feile. Så lenge jeg er menneske så kan jeg trå galt i blandt. Det lærer og har jeg lært i løpet av livet. Hver dag er en eneste stor erfaring. En givende erfaring. Sykdommen har blitt min lærdom. Noen ganger lykkes jeg, og noen ganger mislykkes jeg. Men vet dere hva; jeg angrer ikke – jeg reiser meg alltid opp igjen!

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg