Livet med anoreksi har aldri vært en dans på roser. Jeg forventer ikke at alle skal forstå, men jeg forventer respekt. Jeg åpnet bloggen da jeg var på mitt sykeste og tvangsinnlagt. En gang i årskiftet 2010-2011. De fleste innleggene var preget av sterke, destruktive og negative tanker om hvor grusomt livet var. Jeg har hele tiden vært ærlig og åpen der jeg har delt en 100% ekte historie som flere år har vært en del av meg. Det er tydelig at ting har gått fremover mot det positive på alle måter. Uten konstant depresjon, pilleavhengighet og andre sykdommer. Men masse erfaring istedenfor! Jeg er sterkere. Jeg er tøffere. Jeg er modigere. Ja. Ting er enda vanskelig. Selvsagt er mat en byrde. Selvsagt er jeg redd for å ende opp som en flodhest. Selsagt er det begrensninger i hva jeg har mulighet til. Selvsagt kvier jeg meg for nye ting. Selvsagt har jeg humørsvigninger. Selvsagt! Allikevel så fungerer og lever jeg et liv så givende og fullt av lykke som overhodet mulig. Tatt sykdommen i betraktning. Det er derfor jeg unngår å tenke på hva som er vanskelig og vrient. Det er derfor jeg ikke nevner ulemper og vonde ting i hvert bidige innlegg. Det er ingen tjent med, og hvertfall ikke jeg. Det viktigste er å opprettholde en god psyke samtidig som jeg er opptatt av at bloggen skal gjenspeile meg som person. En sta, blid og positiv jente full av ambisjoner. Det er lov å ha det bra! Uten det mentale på plass og tro på meg selv har jeg null sjans for å vinne kampen. Så enkelt er det bare! Tiden har gitt meg lærdom, tro og håp på vei mot det friske.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er minst like sårende å høre at man er for tynn, som det er for en med fedme å høre at han/hun er for tjukk. ”Spis mer” eller ”legg på deg” er det dummeste jeg hører. Det sier mer om hvor lite kunnskap som finnes der ute. Noe som er urovekkende. Spesielt når jeg tenker på at jeg ikke er det siste tilfellet av anoreksi. Det er dessuten mange nivåer. Mat er medisin for overlevelse, ikke for å bli frisk! For hva videre? Man skal jo leve x antall år til. Det handler om så mye mer. Å bryte vaner. Å finne løsninger. Mestringsfølelse, tillitt og aksept. Evnen til å godta seg selv og andre. Støtten er utrolig viktig. Alle rosende ord betyr mye for å opparbeide en bra psyke, som igjen går på det indre og det ytre; selvfølelse og selvtillitt. Som igjen skal få det fysiske på plass og bidra til å kvitte seg med diagnosen og symptomene en gang for alle!