Det har vært et minnerikt og fantastisk år. Jeg har sakte men sikkert kommet tilbake i hverdagen, og det med glede og iver for alt det er verdt. Jeg har skaffet nye bekjentskap, samtidig som jeg har tatt vare på gamle. Jeg har brukt tid på noe fornuftig, noe ufornuftig, noe morsomt og noe kjedelig. Sånn må det jo bli! Alt i alt føler jeg at jeg har mestret mye og kommet meg lengre på den rette vei. Det varmer meg innvendig og gir meg mye energi. Gode tanker og følelser trengs for at jeg holder meg såpass optimistisk. Jeg sitter igjen med en mening om at jeg absolutt har gjort mitt beste. Bedre enn det kan jeg ikke få til. Fjordårets nyttårsforsett var nettopp det at jeg skulle fortsette positiv framgang og dessuten bli mer sosial, noe jeg definitivt vil bekrefte som godkjent!

 

Januar:

Vi feiret oss inn i 2012 med tante og onkel på Borre. Et par uker senere feiret vi pappas 49’ende bursdag. Jeg tok initiativ og bad inn, noe som virkelig var en milepæl for en som hadde unngått sosiale settinger i altfor lang tid… Førstegangs oreokake ble bakt med suksess, og dagen ble super. Så var det tid for premierevisning på filmen ”IKKE SPIS”  på Tønsberg Kino. Det var en stor opplevelse. Jeg fortalte litt fra bloggen, fikk klemmer og mottok blomster. Det kom mennesker for 2 fulle visninger, så det var mye bedre enn antatt. Noen venner og kjente møtte også opp, og det betydde utrolig mye for meg. Det var supert å få en slik annerkjennelse og støtte! I tillegg fortsatte jobbingen, men jeg fikk litt mer ordninger på det, slik at jeg kunne ta ting i mitt tempo og så mye som passet meg. Det var mest fornuftig med hensyn til anoreksien. Samtidig som jeg følte at jeg trengte timene på jobben for å holde på det sosiale. Det gjør godt med meg når jeg er selger og møter på blide kunder. Da kjenner jeg meg i mitt ess!

 

Februar:

Jeg fikk verre trengsel etter bil, og var i begynnerstadiet på å lete etter den perfekte Beetle. Jeg ringte rundt, la igjen interesse på alt som var på Finn og reiste innom en haug bilbutikker i Vestfold, nytt og brukt. Jeg fikk med meg pappa overalt. Til og med Aleksander var med i nye bilbutikker. Jeg kom stadig i prat med selgere, og følte meg mer og mer overbevist. Det var artig og nesten litt nervepirrende, ettersom jeg visste at oppkjøringen gjenstod. Ble på mange måter utålmodig og stresset hver gang jeg så den ene og perfekte bil etter den andre, fordi det var umulig å kjøpe noe der og da. Dermed la jeg ting litt på is, og valgte å vente. Det var tøft! Derfor måtte jeg legge fokuset over på noe annet. Jeg søkte videregående… Endelig skulle jeg komme i gang! De fleste rundt meg var usikre på valget mitt, siden jeg enda var syk, men alt i alt så var det opp til meg. Pappa var en av de største bidragsytere til at dette gikk gjennom! Han så på meg at jeg var mer klar enn noensinne. Hans tillatelse var avgjørende ettersom skole var noe jeg behøvde og trengte for å komme videre på alle måter… Februar var også måneden vi feiret morsdag. Igjen hadde jeg prøvd meg på en ny kake. Denne gang en med sitronfyll på toppen. I tillegg til skogsbærfromasj i back-up. Månedens høydepunkt ble tur til Vikersundbakken med familien. Der så vi på skiflygning!

 

 

Mars:

Jeg hadde planlagt og fikk oppkjøring og sertifikatet på Aleksander sin bursdag, 5 Mars. Det var verdens deiligste følelse og en utrolig glede. Jeg hadde planlagt med en holdbar karbohydratfrokost bestående av havregrøt og frukt. Like etter jeg fikk alle papirer som skulle til, dro vi til Tønsberg. Man kan si jeg var i det gavmilde hjørnet der jeg slo til med splitter nye Nike joggesko i skinn som bursdagsgave. Da vi kom hjem hadde jeg pakket inn L’en til Aleksander, og han forstod overhodet ingenting da han fikk den. Ikke hadde han tatt trafikkalt, og ikke hadde han tenkt til det med det første, ettersom sykling er det han bruker tid på. Da jeg omsider stolt viste fram beviset, forstod han det, og han ble minst like glad som meg. Kanskje mer, ettersom han visste hvor mye sykehus og innleggelser hadde ødelagt på ventetiden…. Feiringen ble holdt på Peppes Pizza og Aleksander fikk i tillegg en gratis iskrem med alt mulig usunt på. Mars ble også måneden hvor jeg virkelig fikk testet ut selvstendigheten min. Jeg tok med meg og satt av mamma på Drammensbadet mens jeg kjørte til bestemor og bestefar for å bli der noen timer. Vil derfor kalle det min første langtur alene…

 

April:

Aleksander reiste nordover, og vi tre andre feiret en koselig påske her hjemme. Sommerferien ble bestilt i god tid slik at vi kunne få de steder, dager og fasiliteter som vi ønsket. Jeg dro med meg pappa på en haug med prøvekjøringer. Det begynte med en splitter ny Beetle i Tønsberg. Jeg var nesten redd for å kjøre den, og hadde verre spenning i hele kroppen. Jeg var virkelig i tvil. Det var et kriterie som til slutt gav utslaget, og det var at den ikke hadde cabriolet. Så da fortsatte vi, da. Med å dra videre til Sandefjord og Larvik. Etter mye kikking, prøving og testing følte jeg nesten for å gi opp. Gang på gang fant jeg aldri den jeg ville ha. Jeg hadde mine kriterier på cab, hestekrefter, km stand, bensin/diesel, manuell/automat, osv. Det var mye som skulle klaffe med forhåpningene til denne jenta. Jeg måtte derfor bite i det sure eplet et par ganger. Det var noen skuffelser, og det er jo å forvente, fordi bildene er sjelden 100% med den faktiske bilen. Derfor var jeg overlykkelig da jeg oppdaget to fantastiske i Rygge og Sponvika. Jeg avtalte likeså time begge stedene samme dag, og fikk med meg mamma og pappa. Bilen i Rygge var fin den, og jeg var jo overhodet ikke kjent, så det ble en spennende tur… Ulempen var at den ble så ekstremt skitten siden den var hvitfarget. Utrolig fin, men ikke mye praktisk. Dermed sa jeg fra meg den med en gang, og det var absolutt ikke lett med den selgeren. Jeg hadde så å si bestemt meg for nummer to. Vi dro på harryhandel i mellomtiden, siden vi hadde litt ekstra tid. Da vi ankom Sponvika så jeg drømmebilen min. Det kriblet i hele kroppen og jeg ble så ekstremt glad. Det fantes ikke tvil noe sted i meg. Pappa var mer for å sjekke her og der, og det gjorde vi. Men allerede etter første prøvetur overrasket jeg alle og kjørte meg selv blakk med å si jatakk til bilen. Vi underskrev kjøpsavtale samme dag, og var hjemme sent på kveld. Aleksander ble slått i bakken da han hørte jeg hadde kjøpt bil. Det var ikke meningen at det skulle skje så fort, men jeg kunne ikke la muligheten glippe.

Mai:

Bilen ble hentet uken etterpå. Aleksander ble med meg, mens mamma og pappa kjørte bak. Det var en fantastisk følelse å kjøre sin egne bil. Jeg var plutselig så voksen og selvstendig. Første hinderet ble bensinfylling, men etter mye om og men fant vi til slutt ut hvordan vi skulle åpne bagasjelokket, og til slutt bensinlokket for å fylle på. Andre hinderet ble å kjøre nær nok billettluka til ferja… Uansett. Jeg var storfornøyd og lykkelig. Rett og slett; veerdens stolteste. Øyeblikket kan ikke beskrives. Det var så stort og magisk og måtte selvsagt foreviges med bilder og dåp. Navnet ble Klara! Litt over en uke senere var det duket for 17 Mai. Dette var første gangen jeg trådde inn i bunaden etter konfirmasjonen til Aleksander for 2 år siden. Jeg brukte ikke bunad i 2011, for da var det russebuksa som var gjeldende. Man kan jo si at bunaden var litt stor her og der. Allikevel så bød det ikke på noe vanskeligheter da den hang på meg uproblematisk. Det var godvær. Hverken for kaldt eller varmt. Vi fullførte tradisjonen med å se på barnetoget, høre taler i parken og møte litt venner. Deretter gikk turen til tante og onkel på Nøtterøy, der vi feiret resten av dagen med mormor og annen familie. Senere på måneden var jeg med på å holde foredrag og vise filmen ”IKKE SPIS”. Da på videregående. I tillegg til at jeg ble Gjengangerens (lokalavisa) første ”ukens blogger” med intervju på trykk.

 

 

Juni:

Sommeren ble usikker med sitt skiftende vær og temperatur. Det ble rolige dager med noe jobb og mye innesitting på meg, da de andre var fullt opptatt med sin hverdag. Jeg var med noen venner i ny og ne, men overhodet ikke så flink som jeg burde vært. Det begynte å endre seg noe…. Mamma og pappa feiret dessuten 3 års lærbryllupsdag tyvende. I mangel på forslag for dagen så valgte jeg og Aleksander å stå for alt selv. Vi laget en tre retters med hjertemarsipankake som den perfekte avslutning! Da de hygget seg med leiefilm dro vi på bowling. Jeg vant en serie!

 

Juli:

4. Juli reiste vi på ferie til Sverige, Danmark og Tyskland. Det ble fantastiske og minnerike dager der vi koste oss masse. Været var på og av med sol og varme. Bedre enn i fjor i det minste. Vi ble borte i 9 dager og kom hjem med Color Line fra Kiel. En ubeskrivelig bra avslutning! Totalt kjørte jeg 60 mil. Mamma og pappas bil var så å si ny, så det var ekstra morsomt. Resten av måneden var like skiftende som Juni, så det ble ikke mye strandliv og bikini, akkurat. Det var kanskje like greit ettersom anoreksien ikke er like positiv til kropp og det ytre. Samtidig som det tar evigheter for en bleikfis som meg å bli brun.. Det skyldes undervekten og sykdommen, siden jeg har litt manko på enkelte stoffer i kroppen. Det positive derimot var i allefall at jeg slapp hverdagslig bruk av tykke jakker og ulltøy.  

 

August:

Første dagen reiste jeg med mamma til Halden for innspilling av Allsang På Grensen. Vi planla i forbindelse med en harryhandel på Nordby. Det ble en veldig bra tur. Bare uken etterpå reiste jeg på min første aleneferie. Jeg dro til Hurum og besteforeldrene mine, der jeg ble 4 netter. Jeg var totalt overlatt til meg selv og mine kunnskaper. Det var merkelig å være borte fra hjemmet så lenge, og ikke minst være totalt uten internett. Kan derfor kalle det en ordentlig avslappende ferie! Det var dessuten en utfordring å planlegge, men det gikk overraskende bra. Jeg tok med litt. Resten kjøpte vi inn der, og jeg fant igjen mye av utvalget mitt. Dette var en av ukene hvor vi var virkelig heldig med været. Det ble både handleturer, besøkstur til Holmsbu og solskinnstur i cabrioleten. Da jeg kom hjem derfra var mormor kommet, og hun ble en ukes tid, så da ble en av dagene benyttet til Oslotur. Dagen før skolestart tok jeg med Aleksander i cab’en. Da var det virkelig solskinn! Ellers, så hadde jeg virkelig kriblinger for August. Mye skulle ordnes, planlegges og fullføres. NAV, lege og diverse besøk måtte til. For ikke å snakke om x antall samtaler med rådgiver og koordinator ved skolen. Hvordan gjøre det med PC? Hvordan gjøre det med fagene? Hvilke fag passer å ha sammen? Hvilke bøker skal jeg ha? Når skal jeg kjøpe skaplås? Hvordan kan jeg planlegge skolehverdagen best? Hva med transport og parkeringsbevis? Det ble en del, men allerede etter 1-2 uker var ting på plass. Jeg fikk godt innpass i klassen og hos lærerne. Jeg ble møtt av en åpen gjeng som tok meg godt i mot, og det tok ikke lange tiden før jeg begynte å skaffe bekjentskap. Jeg viste hvem noen var på forhånd, men sånn i utgangspunktet var de fleste ukjente. Jeg valgte å spille på åpenhet og ærlighet, og fortalte om sykdommen til de som spurte, eller de ”som kanskje ville spørre”.

 

September:

Sommerthigtsen ble byttet ut. Jeg hadde mange oppturer med skole, det sosiale og jobben. Karakterene var til å juble over. Parkeringsbevis ble innvilget, og jeg kunne bruke bilen min til og fra med gratis parkeringsplass. Det avlastet både meg og foreldrene mine. Ettersom det er begrensninger på aktivitetsnivået mitt. Det gjorde også til at jeg ble flinkere til å komme meg hit og dit. Jeg ble tryggere og turte å bruke den mer. Samtidig som jeg til stadighet møtte venner og dro på caféturer. Jobben gikk også framover, og jeg følte på at jeg til stadighet hadde mye energi og ekstra godt humør. I og med at jobben måtte kombineres med skolen, så ble det også til at lunsjmåltidet på tirsdager måtte inntas der. Med kollegaer til stede. Noe jeg ikke hadde gjort på årevis. Det var en seier da jeg mestret å spise med andre samtidig som vi pratet og så på hverandre. Tilvenningen kom gradvis og det gikk enklere for hver gang. Neste Tirsdag var det litt mindre ubehagelig enn forrige! Månedens happening var tur til Oslo, da julekjolen ble kjøpt inn. Men også et hysterisk bra stand-up show med mamma på Nøtterøy Kulturhus. Komikerne var Nils Ingar Aadne, Dag Søraas, Terje Sporsem og Lisa Tønne. Jeg lo så jeg grein. Det var en utrolig stemning med mye folk og latter! Den største overraskelsen denne måneden ble defintivt da jeg kom på trykk i Se&Hør med Vendela.

 

Oktober:

Gråværet og høsten kom fortere enn antatt. Ting gikk i ett med skole og jobb, venner og familie. Jeg hadde kommet godt inn i hverdagen og derfor var det mye å gjøre på alle plan. Det var uvant, men også fryktelig godt å ha noe som kunne oppta ”den tidligere fritiden” min. Bilen fikk vinterdekkskift og nytt utstyr som passet bra for det nordiske vinterklima.

 

November:

 Vi feiret koselig farsdag der jeg og mamma hadde forsøkt oss på ostekake med hvit sjokolade og blåbær. Den ble en suksess! I slutten av måneden reiste mamma nordpå for å besøke mormor, så jeg måtte klare meg med gutta en ukes tid. Det var godt å tilbringe litt tid med dem. Vi kjørte lettvinte løsninger og bidro alle sammen. I allefall jeg og pappa. Jeg besøkte en gammel klassevenninne fra barneskolen, som nylig ble mamma. I tillegg til en haug med cafébesøk. Pluss et minnerikt og fantastisk julebord på Fishland med kollegaene. Jeg dro også på mange byturer. Det ble en del innkjøp og ”gaver” til meg selv. Rett og slett fordi jeg fant så mye klær og tilbehør som jeg hadde lyst på. I slutten av måneden begynte jeg som smått å tenke på julegaver, men den første ble ikke kjøpt inn før Desember.

 

Desember:

Jeg har elsket hver bidige Desemberdag! Det var ekstra stas med julekalendere og gaver, men også bursdagsfeiring og hvit julaften utenfor husets fire vegger. I tillegg til litt pynting, pepperkakelaging, lys, musikk og felles måltider med både lutefisk og kalkun. Jeg har fått meg en langtur på glatta og noe kjøring til jobb og skole, men ellers vil jeg si bilen har stått mye. Noe som jeg tror har vært meget fornuftig! For det har til tider vært krevende føre, selv til fots. Største overraskelsen var å vinne i Vita’s julekalender på bursdagen min, og Verket Interiør sin julekalender på julaften! Det ble ny parfyme og en lampe til intet mindre enn 3795,-