Det er tydelig at vi er i Desember. Den første snøen har lagt seg og kulda har satt inn støtet. Minus mellom 10 og 15.. Det kjennes hver morgen jeg går utenfor. Nå er det blitt standard med thigts under alt. Jeg pakker meg inn i min deiligste boblejakke og tar på de tykke vinterstøvlene. De er praktiske, men også veldig fine. Derfor egner seg like godt på gåtur som på café eller skolebenken. Vottene og lua må også på før jeg er komplett og klar for det norske vinterværet. Det går enda greit med føret. Ettersom det kun er snø så er det ikke sånn superglatt. Det er en fordel når det kommer til gåing og bilkjøring. Dermed forflytter jeg meg uten at det byr på utfordringer og problemer. Eneste minuset med gradene må være hender og negler. At jeg har anoreksi gjør ikke den delen bedre. Derfor må jeg ta godt vare på meg selv. Hendene sprekker lettere for meg, så jeg er nødt til å være påpasselig med god pleie av regelmessig bruk av håndkrem. Samtidig som neglene også trenger sitt stell. De fliser seg utrolig fort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jobben går fremdeles veldig bra. I går synes jeg det var litt i kaldeste laget, men jeg hadde heldigvis prioritert godt med klær. Ettersom jeg var mye i aktivitet, så frosnet jeg ikke til. Fra 1. Desember har jeg laget min egen regel om å bruke nisselue. Selv om jeg er den eneste som bruker det på jobben, så setter det ingen stopp. Jeg liker å spre julestemning. Håper kundene også får litt av det når de handler julegavene sine av selveste ”nissen”! Skolen er fremdeles en av mine sterke sider, uten at det går utover psyken, fysikken og alt annet. Er også flink til å sosialisere meg. I dag har jeg vært hos en venninne som fikk barn for knappe 8 uker siden. Er så rart å se sånne små sjarmtroll. Det gir en vekker!

Det har vært en super start på Desember måned. Den kunne ikke vært bedre. Jeg åpner kalenderne, tenner adventslys, drikker adventste og hører på deilig julemusikk hver bidige dag. Sånt skaper juleglede! Jeg ser fram mot julen og vet at dette året definitivt overgår forventningene mine. Vi er bedt bort på selveste julaften. Anoreksien i meg er skeptisk, men det finnes ingenting i verden som gjør at jeg skal prioritere eller lystre dens ønsker. Jeg er så glad for det samholdet og den julegleden som jeg kan være med på å oppleve sammen med de jeg er glad i. Så får jeg ordne min egen kalkun, og da er alt supert!