Da var vi omsider nådd November. Allerede… På vei inn i kuldegradene og frosten. Uansett hvor mye negativitet jeg føler rundt denne måneden, så er det kun positivitet som har dukket opp i ettertid. Det er tydelig. Jeg har fått en psyke oppbygd av murstein og en viljestyrke bestående av stål. Hard metall av ypperste kvalitet. Verdifullt og givende. Å tenke bakover nytter ikke. Ikke for noen. Derfor jobber jeg med meg selv, dag for dag, i god tro om at jeg skal se på tiden som kommer med et stort smil om munnen. Glede meg. Det kribler i hele kroppen når jeg tenker videre på alt jeg har lyst til å oppnå. Alle de utfordringer og seire som venter meg. Jeg har så mange visjoner. Altfor mange… Jeg er en drømmejente i dagens realistiske lys.