Artikkel i lokalavisa

På Fredag hadde jeg intervju med lokalavisen i forbindelse med bloggen min. Intervjuet kom både på papir og i nettavisen i går, Lørdag, og det kan du lese her: http://www.gjengangeren.no/nyheter/forsoker-a-skrive-seg-frisk-1.7368297 Nok en ærlig sak om meg og min anoreksi. Jeg er svært glad for å stille opp, og håper virkelig at dette når ut til folket. Noe jeg tror det gjør! Det er så viktig å være obs på dennne sykdommen før det blir for sent…

 

 

 

8 kommentarer
    1. utrolig bra intervju.. synes du er så sterk. stå på videre madelen. du hjelper mange der ute, det er jeg sikker på. Du er modig. virkelig troen på deg <3

    2. Jeg har selv blogg, en blogg om hvor vanskelig livet med en spiseforstyrrelse er, men ut av hensyn til alle de som klikker seg inn her så har jeg ikke linket den, da den sikkert kan være triggende for mange. Jeg må inn på bloggen din hver dag.. jeg er selv syk, og under oppstart av behandling. Du vet nok alt om hvor tøft det kan være og jeg må bare si at du inspirerer meg mot å bli frisk. Ingen behandlere som kan si det like godt som en som har vært i sykdommen selv 😉 Stå på, og tusen takk for at du deler reisen din mot å bli frisk! 🙂 Klemmer

    3. lille meg: Det er helt i orden at du ikke poster linken! Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig. Er veldig individuelt hvor åpne man vil være, og om man i det hele tatt vil dele noe av sykdommen. Jeg har gått en god vei for å komme til denne bloggen, men er godt fornøyd med den og måten den er tatt i mot på. Ikke minst hvordan den er med på å hjelpe til i ”det spiseforstyrrede samfunn”, og det betyr svært mye at du har funnet støtte, inspirasjon og giv til å bli frisk. Det er sånne tilbakemeldinger som drar meg oppover! Lykke til, og tusen takk 😉

    4. Hei, Madelén! Jeg har fulgt bloggen din siden du ble syk, men har vel strengt tatt aldri skrevet noe i kommentarfeltet ditt. Du skal vite at jeg er stolt av deg. Jeg har selv hatt anoreksi. Heldigvis klarte jeg å snu det før det gikk altfor galt. Men selv om jeg aldri ble så syk at jeg måtte tvangsfores eller ha sonde, så vet jeg hvor vanskelig det er å ha anoreksi. En av de tingene jeg husker best fra tiden min som syk, var hvor mange ganger jeg skiftet klær i løpet av en dag. Det kunne være alt fra tre til fem ganger. Grunnen var like enkel som den var utmattende: Jeg følte meg feit dersom buksen eller genseren krøllet seg. Alle klærne mine ble for store etterhvert som jeg gikk ned i vekt, og det var derfor de krøllet seg, men det forstod jo ikke jeg. Til slutt gikk kjøpte jeg et par barnebukser som passet perfekt. Men det igjen skulle vise seg å bli et problem, ettersom jeg fikk streng beskjed av legen om å spise skikkelig for ikke å bli tvangsinnlagt. Per i dag ligger barnebuksene i skapet, og de passer ikke lenger. Man kan føle seg tykk av mindre. Men jeg måtte bare akseptere det. Det har vært en lang vei å gå, og jeg er ikke ferdig. Egentlig tror jeg at jeg alltid vil ha anorektiske tanker, selv om jeg er normalvektig nå. Du er steintøff, Madelén! Klem fra Jenny 🙂

    5. Jenny: Tusen takk for støttende ord! Det er mye lettere å forstå kampen min ettersom du selv har gjennomgått det. Uavhengig av hvor syk man har vært. Anoreksi er anoreksi… Jeg skjønner den med klærne. Så ille er det ikke vært for meg, men det er slik at antrekkene må planlegges i hodet og jeg har mange ganger følt at jeg ikke ser bra nok ut i tøyet. Det går ikke på noe at de er litt store her og der, men at det generelt ikke ser slik jeg har forestilt meg ”speilbildet” akkurat der og da. Det er i allefall godt du er kommet en del videre! Det gir meg så mye motivasjon til å fortsette kampen.. Igjen; tusen takk, Jenny 🙂

Siste innlegg