Dagene går fort. Plutselig er det Onsdag og vi er halvveis i uka. En ”ny” uke er snart over. Det er skremmende å tenke på at tiden går så fort. Aller helst ville jeg vært superMadelén og gjort alt mulig uten begrensninger. Alt det som jeg kunne gjort 100% om jeg var 100% fysisk og psykisk frisk. Nesten i allefall.. Jeg ville flydd over hele verden. Jeg ville syklet flere mil. Jeg ville kjørt tanken tom. Jeg ville jogget til blodsmaken og melkesyra kom. Jeg ville hatt en stor grillfest med venner. Jeg ville blitt ferdig med videregående i en fei. Jeg ville innledet jobben som hjem nummer to. Jeg ville…. Noen ganger er det vondt å innse at jeg har kastet bort dyrebar tid på anoreksien. Minutter blir til timer. Timer blir til dager, og dagene utgjør ganske mange måneder og år. Livet blir jo ikke akkurat satt på pause mens man er syk, selv om det ofte føles slik. Det er lett å å utsette, men det er også lett å stresse. Utålmodighet.. Ikke bra. Aldri bra! Det har jeg lært. Etter den lærdommen merker jeg en ganske vesentlig forbedring i både livskvalitet og selvbilde, men også hva jeg tar først og sist av prioriteringer og gjøremål. Ting går alldeles utmerket! Humøret er mer enn der det skal være. Jeg er blid og fornøyd. Definisjonen på lykke. Jeg tar hver dag som den kommer. Lengst over på grønnsiden. Hvert minste lille steg er en seier. En seier for Madelén, og en seier for fremtiden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Solskinnsdager i Horten er fantastisk!