Et smil

Gjennom sykeperioden min har jeg brukt utallige metoder for mestring, meditasjon og glede. Metoder for å takle enhver dag. Forberedt og klar til hva enn det skulle være. Mestring og glede har blitt prioritert mest der jeg har nådd mål på mål, og unnet meg det jeg har hatt lyst til og lyst på. Meditasjon har blitt litt gjenglemt. Å slappe av er kroppens egen greie for å samle krefter. Kanskje ikke min. Krefter har jeg hatt hele tiden. Nesten som en duracellkanin. Varer og varer og varer… Det er utrolig hva kroppen kan yte bare man bestemmer seg. Allikevel så vet jeg at den absolutt trives best med litt hvile og avslapning. Aller minst stress og aller minst utålmodighet. Noe å bli bedre på! Dette er en prosess der jeg definitivt blir kjent med jenta bak masken. Tidkrevende, godt og emosjonelt.

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. Du har en fin blogg. du er ei nydelig jente!Leser bloggen din ofte. Jeg har slitt med sf i mange år fra jeg var bare 11 år.anoreksi og overspising overdreven trening.. Er voksen nå ,men fortsatt ikke helt bra.Vanskelig å godta at jeg blir tykkere etter 2 barnefødsler! Fra størrelse 36 -40. Det er tungt. Klem

    2. Hei, du er sterk Madelèn, håper alt går bra med deg! Kan vi få se et bilde av deg før du ble syk? Du er en vakker jente, stå på! :-)))
      Klem.

    3. Lindis: Det er hyggelig at du følger med på bloggen min! Takk for det 🙂 Trist å høre at du har slitt såpass lenge, men godt at du er på bedringens vei om ikke du er 100% frisk… Det er forståelig at det gjør vondt, men jeg håper at barna er med på å gi deg livsglede og motivasjon til å fortsette et fantastisk liv. Det unner jeg deg!

Siste innlegg