1. påskedag 2011 var datoen jeg fikk frivilling. Dagen da det ble satt en ny avtale som baserte seg på at jeg skulle motta behandling på eget initiativ og allikevel følge opplegget. Et skritt videre på veien, og et steg i riktig retning. Det steget vi alle hadde ønsket fra dag 1. Påsken kunne ikke endt på noen bedre måte utifra hvordan situasjonen var og med tanke på at jeg enda var innlagt på RASP. Milevis fra hjemmet. Det ble straks litt tryggere og enklere når jeg visste at ting plustelig bare var opp til meg. Mitt ansvar! Slik jeg alltid har ønsket det, og alltid har vært som person. Ansvarsfull, selvstendig og ganske voksen jente for alderen. En jente som først og fremst ville klare seg selv, og som ytterst sjelden ba om hjelp fra andre. Nå fikk hun sjansen til å komme tilbake! Enda kjemper hun, men med gode og sunne intensjoner. Intensjoner om et liv utenfor kontrollen. Et liv der det er lov å gjøre feil, spise cafemat og trene for helsa sin skyld. Et liv på roser, men absolutt ikke tornefritt.
hold positiviteten oppe og du skal se at målet kommer nærmere og nærmere 🙂 du super motivasjon. stå på!
stå på <3
Så godt å høre!!
Til tross for situasjonen din, virker det som du har godt med motivasjon, heldigvis. Synes det virker som vi er litt på samme sted sånn sett? At motivasjonen har begynt å komme på plass, det som gjenstår nå er å finne ut HVORDAN bruke den.
Og og og. Jeg grudde meg forferdelig til innleggelse, men det er faktisk ikke så verst 🙂 Frivillig innleggelse der man gradvis får ansvar selv, man blir passet godt på, og personalet her er kjempesnille! Håper det blir en like fin opplevelse for deg også. Har fulgt bloggen din i noen måneder nå, og krysser alt jeg har! Du virker så god og herlig! LYKKE TIL :))))
stå på! nydelige bilder og! du skriver så bra, du er så modig madelen. jeg har troen på deg, virkerlig. <3