I går fylte Aleksander 17 år. Han vokser til, han og. Som alle vonde 2010/2011-datoer så hadde jeg bestemt at vi skulle ha en bra dag, uansett. Jeg unner han all den glede og lykke som finnes i verden. Bursdagspresangene ble noe utenom det vanlige, for jeg følte at jeg måtte både lage (4-rims bursdagsdikt med bilder) og kjøpe (vårsko i skinn fra Nike) noe ordentlig ettersom han virkelig fortjener det. Han har definitivt kjent på negativitet og vonde minner forårsaket av sykdommen. Han har ofret så mye, så nå var det min tur til å ofre en hel dag til hans favør. Det ble noen morsomme overraskelser, en lengre tur og Peppes. Jeg hadde spist middag på forhånd, men følte allikevel at det var hyggelig å bli med ut. Vi pratet, lo og hadde en kjempefin kveld. Det er sant; ”den beste tiden er den du deler med andre”. Da vi kom hjem hadde vi pakkeåpning, bildetaking og bursdagskake.