La bildet tale….

Et bilde sier mer enn ord, men jeg skal allikevel slenge på noen linjer. Bildet er fra høsten 2010 – den vanskeligste perioden i hele mitt liv. Ved å se bildet kan jeg enda kjenne smerten. Hvor grusomt det var å legge seg ned i senga, ligge våken og forstyrres av buldrende hjerteslag høye som sirener. Vondt psykisk og fysisk. Plaget av tankekaos og massivt med dårlig samvittighet. Følelsen av å være en gedigen ballong hatet av hele verden. Aller mest av meg selv. Tydelig svekket på alle mulige plan. Kun ønsker om å forsvinne ettersom hvert minutt gjorde alt verre, vondere og mer og mer uutholdelig… Aldri mer altså!

 

 

 

5 kommentarer
    1. Det bilde gjorde utrolig vondt å se på… men samtidig veldig godt å lese at det hører fortiden til! Jeg beundrer deg for kampen du har kjempet og fortsatt kjemper. Det krever mye styrke, mot og stå-på-vilje! <3

    2. Jeg var egentlig bare å søkte rundt på noen ting innen psykriatrien/anoreksi så plutselig ploppet siden din opp å nå har jeg ligget her i sengen å lest i en times tid.
      Du er virkelig ei sterk jente 😉 jeg vet ossen det er å ha det vanskelig, men å se at du skriver om det for å kjempe videre! Det gjør meg stolt på dine vegner, (uten å kjenne deg) hehe
      Lykketil hilsen fra meg

Siste innlegg