Vi hadde en trivelig morsdag i går. Mamma er verdens beste og fortjener deretter. En gang i året kan jeg virkelig dedikere den kjærlighet og omsorg tilbake! Fjordårets morsdag var bare en permisjon som ligger vagt i minnet, så hovedplanen var i det minste å få til noe bedre dette året. Vi hadde pakkeåpning ved frokosten, og deretter var vi litt hver til vårt. Da kvelden kom hygget vi oss, og jeg serverte dem hjemmelaget skogsbærfromasj og sitrontertekake som jeg hadde bakt. Overgår meg selv når det gjelder ferdigheter på kjøkkenet og spesielt det faktum at jeg har tålmodigheten og at jeg våger. Før fikk jeg noia hvis jeg luktet, så eller hadde kommet borti smøret. Flyvende kalorier? Jeg kunne begynne å skjelve og få så mye hjertebank at jeg straks måtte sette meg ned. Det kunne til og med pople opp små gåsunger på kroppen min. Så selv om jeg ikke spiser noe med innhold av smør eller generelt bruker det, så er jeg kommet over livreddelen, og det tyder jo på en ganske stor forbedring. Husker godt psykologen min på BUPA som sa at hvis jeg skulle opp 0,5-1 kg i uka så kunne jeg ta samme mengde smør, gni det inn på kroppen og se utslaget av hvor fettet ville legge seg. Derfra bygget det seg en vrangforestilling om at alt av fett jeg kom borti ville trekke inn i huden og bli der. Ganske sykt i grunn…. Det er litt utrolig hva en spiseforstyrrelse og følelse kan få hjernen til å oppfatte, og i det hele tatt; normalisere den til. Glad tankene er langt sunnere og friskere, og at formeningen om en normal hverdag faktisk stemmer mer overens med hvordan den skal være! Å glede andre er i allefall en av mine viktige gjøremål, og jammen meg var de fornøyde med gårdsdagens innsats!