Jeg tviler ikke lenger så mye på meg selv. Jeg hater kroppen min litt mindre for hver dag, og jeg blir stadig mer og mer takknemmelig for de egenskapene jeg har, framfor det jeg ikke har. Jeg har virkelig jobbet hardt for å bli glad i meg selv. Enda er jeg ikke i mål. Dit er det langt, men absolutt realistisk at jeg vil havne – en dag. En dag i fremtiden. Den største jobben har vært å kvitte seg med mye av usikkerheten, angsten og det enorme selvhatet. I går hadde jeg en real omgang i dagbøkene mine fra 2010, og jeg kan vel med sikkerhet bekrefte at hjernen er kommet godt på vei! For det var virkelig dyster og tårevåt lesing…
4 kommentarer
Vet at du har anoreksi, og det er det mange som har. Nettopp startet å lese bloggen din, og skjønner du ikke liker deg selv. Sier bare at du er helt utrolig søt jente, som også er utrolig modig som sier dette, og blogger om det. Kanskje det hjelper andre som har samme problem, i noe. Kanskje de også vil si det, og dele det med andre. Du er et stort forbilde, og jeg ser opp til deg på alle mulige måter. Lykke til videre Madelén!
Kjempe flink 🙂 Jeg og trenger og jobbe med meg selv, men nå har ikke jeg spiseforstyrrelser.. Jeg har heller at jeg veier for mye…. Lykke til, du klarer og komme deg helt i mål også, bare ta tiden til hjelp 🙂
ha en fin kveld =)
jeg har sett på gamle innlegg fra du var veldig mye sykere. det er veldig godt å se hvor langt du har kommet! når man er syk selv, trenger man å se slike ting. det gir meg et skikkelig motivasjonsboost hver gang jeg leser bloggen din 🙂 du er veldig flink! du burde vær stolt av deg selv.
Utrolig tappert av deg å gå online med dine utfordringer, og glad for at du er på vei mot å godta deg selv! Kjempefint at andre med samme problem for muligheten til å se at de ikke er alene, og at du viser andre at det er mulig å bli bedre! Jeg har sendt deg en mail 🙂