I forhold til anoreksien så har ikke jula satt sine dype og vonde spor inni meg. Jeg lever fortsatt, og det i beste velgående. Altså; så bra som er mulig for meg. Tirsdag og Onsdag var det 4,5 timers jobbing. Alltid deilig å jobbe litt. Tirsdag etter jobb dro vi rett avgårde til bestemor og bestefar. 3 matpakker ble gjort i stand kvelden/natten i forveien samtidig som jeg fikk innlevert timelistene, og dermed sparte meg for noe stress på morgenen. Jeg kjenner jo meg selv om morgenen. En blanding av distre, stesset og lat. Som middag overrasket bestefar meg med ørretrumpe, så da ble det felles middag på oss. Og selv om han ønsket så dypt at jeg skulle smake på oksetunga, så ble det med ønsket hans. Utover det så var selskapet hyggelig, og jeg begynner å venne meg til å spise med andre nå. Vi var hjemme sent på kvelden, så det ble ikke mye ekstra tid hjemme. Onsdag etter jobb var vi også bedt bort i juleselskap. Jeg rakk såvidt lunsjen før vi kjørte. Først en kjapp tur innom Tønsberg for et par gavebytter, også rett avgårde. Det var en stund siden jeg hadde sett den delen av slekta, så det var på tide. Veldig hyggelig! Middagen spiste jeg på forhånd, selv om jeg sikkert kunne klart noe av koldtbordmaten… Vi ble sittende timer utover kvelden, og var hjemme her en gang etter midnatt. Kveldsen kom litt senere enn planlagt, men det var greit det. Avsluttet kvelden med et par serier på tv før jeg entret senga trøtt som jeg var. Dermed var det utrolig godt å sove ut litt i dag, som jeg har fri. Fri til å være hjemme med familien tenker jeg vi sier. Har ikke gjort stort annet enn en gåtur, en kjøretur og sett litt julefilmer. Man trenger noen late dager innimellom, også. Samtidig som jeg kan skryte og belønne meg selv for å ha deltatt på 3 juleselskap til nå. Sett fra et anoretisk synspunkt så er det uaktuelt, men sett fra Madelen sitt synspunkt så er det fint å pynte seg, komme seg ut og møte litt familie. Tror det er veldig sunt for min mentale helse at jeg gjør slike ting, for det blir litt håpløst og dumt hvis jeg skal gi etter sykdommen. Den trives bare alene. En trend jeg akter å snu!
Hei og god jul fortsatt!
Jeg synes det er veldig gøy å lese at du gjør fremskritt med det å spise sammen med andre. Det er bare å ta små skritt av gangen så blir det bra til slutt 🙂 Av og til så synes jeg det er litt vanskelig å spise forran/med andre og det tror jeg er noe alle av og til synes. Så akkurat der er du virkelig ikke alene på det punktet!
Stå på videre, du er sterk! Ønsker deg god jul og et godt nytt år med mange nye muligheter 🙂
Hilsen Marte