Koselig førstedag!

Jeg var stuptrøtt fra julekvelden, så jeg ble sovende litt lengre. Uten mobilen. Uten klokke, og uten noe stress om å stå opp i rett tid. Det var nemmelig pappa som vekket meg. Jeg kom vel opp med en gang i grunn. Så da gikk vi i gang med julefrokosten. En masse ulike pålegg, noen rester fra gårdsdagen, rundstykker og ellers det som hører med. Jeg har ikke gruet meg noe spesielt for julefrokosten. Det ble en helt naturlig stemning der alle spiste og pratet, akkurat som det skal være. Som anoretiker så finnes det ikke noen fristelser for min del, men jeg fant litt pålegg som jeg likte. Ikke veldig sykdomspreget, men det blir jo alltid noen begrensninger her og der. Etter frokosten hadde vi igjen en sånn pratestund ved bordet. Jeg begynner å bli ganske glad i det å sitte ved matbordet etter alle har spist – kun for pratens skyld. Da vi omsider hadde sittet lenge nok så gikk jeg meg en tur i den friske desemberluften. Ikke sånn superkaldt og ufyselig som det har vært. Savnet nå det hvite, da. Etter gåturen dro vi utover til tante og onkel på jule- og kaffebesøk. Middagen ble rester fra kalkunen, og kvelden ble avsluttet med havregrøt og ”home alone 2”. Jeg må få med meg hvertfall 1 av de filmene for den ultimate julestemning.

 

 

2 juledag har vært fin den, også. Det ble julefrokost som i går, en frisk spasertur, og ellers julekos i heimen. Vi har laget usunn julekonfekt med nougat og marsipan dyppet i en blanding av sjokolade, kokos og flerfarget strøssel. Mamma er på jobb, så gutta har forsøkt å lære meg piano. La oss bare si at jeg aldri kommer til å mestre noe sånt… Det blir mer pugging av hvordan sangene skal være enn å følge ark og noter!

 

1 kommentar
    1. Hei! Jeg leste artikkelen om deg i Tønsberg blad, og kikka litt på bloggen din deretter.
      Jeg vil bare si at jeg vet akkurat hvordan du har det! Jeg hadde anorexia i 6 år. Begynte med sunnhet, deretter bulimi så anorexi! Men jeg ble mobbet på skolen i 10 år. Det vanskeligste for meg var overgangen når en har hatt det så lenge at du er klar over at det er farlig, usunt og du vet hva som skjer når du fortsetter. Alikevel så fortsetter man. Når jeg var i rehabilitering, etter innleggelser osv fikk jeg også beskjed om at tilbakefall kan man få hele livet igjennom. Jeg har nå vært “frisk” i ca 1 år, og allerede hatt 3. Men kommer meg alltid på bena igjen. En lærer seg og leve med det til slutt. Uansett, jeg leser aldri blogger, men syntes det er veldig fint at du skriver denne for litt mer opplysning! Du er flink! 😀
      Ha en God Jul videre og Godt nytt år! ^_^
      Hilsen Richard, gutt 21 år Tønsberg. 🙂

Siste innlegg