Så fort jeg er alene i huset kjenner jeg friheten. I dag ble ting litt spontant. Plutselig skulle jeg ta ansvar for både frokosten og lunsjen alene. Det er begrenset med tålmodighet fra min side, så jeg tok saken i egne hender. Nå har jeg jo hatt litt mattrening de to seneste ukene på dette med å spise alene. Det går faktisk veldig bra, og mye lettere enn jeg hadde trodd. Det er faktisk ikke noe i verden som tilsier at jeg skal jukse eller at anoreksien skal gi meg verdens dårligste samvittighet. Nei, tvert i mot. Spise det jeg liker og er komfortabel med – heter det. Frokosten jeg lagde meg var større enn den pleier. Det er noe med at jeg føler det går enklere å håndtere meg selv når jeg er alene. Jeg har blitt bedre til å ta ansvar for denne jenta. Spising er jo tross alt noe av det mest naturlige man kommer borti!
du er så pen!
Så godt å høre:) Tipper du er et godt forbilde for mange som sliter med samme tingen som du. LYkke til vidre og takk for at du deler slikt med oss:)
så bra !
utrolig pen du er 🙂
Du er veldig flink!