Vi ankom Ullevål Hotell sent Tirsdags kveld etter å ha ventet på en betalt fotballkamp som aldri ville dukke opp på skjermen. Heldigvis kom det fram av resultatene at kampen ikke var verdt å se i det hele tatt. Så vi spiste etter kampslutt, før vi kjørte innover i et forferdelig vær – en blanding av striregn og skikkelig vind. Da vi kom på hotellet var det ikke stort annet å gjøre enn å sove. Aleksander overtalte meg til en altfor sen episode av CSI. Det var opp tidlig neste morgen for å spise frokost på hotellet. Jeg garderte meg med egen kost. Det viste seg å være lurt, da det kun var halvgrovt brød, nøyaktig det samme tørre som de hadde på post 3. Etter frokost dro vi bort på flerfamilien. Det var supert å se alle igjen. Spesielt flott å snakke ut om sommeren, som vi alle egentlig er veldig fornøyd med. Takket være god planlegging, dialog og ærlighet. Vi lagde også vårt egne våpenskjold som skal symbolisere hva vi står for, men også hva vi liker. Det ble en del stikkord og litt tegninger av noen pinnemennesker og litt landlige omgivelser. Vi fant ut at vår viktigste styrke er samhold – uten tvil. Vi har rutiner for felles aktiviteter, men også åpenhet for å være ulike og drive med våre egne interesser. Det at jeg er syk har jo gjort oss enda mer sammensveiset. Nå er vi samlet felles rundt matbordet der vi også tar opp aktuelle temaer eller snakker om ting vi synes er interessant eller nødvendig. Det bor nok mye omsorg og kjærlighet i familien vår, og det synes jeg definitivt har kommet veldig fram de siste månedene. Denne tryggheten har vært med på å gjøre anoreksien ganske så liten, tross at jeg enda er anoretisk. Egentlig så liker jeg ikke å bruke ord tilknyttet til anoreksien. Det er på ingen måte så vondt at jeg føler at det er den rette betegnelsen for meg lenger.
Merket det var godt å komme i gang igjen. Det er noe med å snakke med jenter som vet nøyaktig hvordan du har det. Til tider kan vi til og med fullføre hverandres setninger. Nettopp fordi vi alle har såpass kjennskap til sykdommen, selv om vi er på vidt forskjellige stadier. Så ulike, men samtidig så like.
