22 juli; nøyaktig 8 uker siden utskrivelsen. Dagen skulle være en gledens dag. Jeg skulle feire, smilie og nyte hvert eneste sekund av den dagen. Isteden ble jeg møtt av sjokkerende nyheter. Alt jeg fikk inn i hodet var hvor lite forståelse jeg hadde for at noe sånt kunne skje i Norge, utført av en nordmann. I ettertid har vi snakket om det som hendte her hjemme. Jeg kjente ingen, men allikevel er det ingen gode følelser og assosiasjoner, akkurat. Spesielt med tanke på alt jeg sitter inne med som jeg har gjennomgått i en lang tid. Jeg kjemper hver eneste dag, og nå begynner jeg å hinte frampå hvilken frykt mamma og pappa har sittet inne med året som gikk. Jeg begynner også å erkjenne ”ja til livet!” mer og mer. Livet er virkelig verdt å leve. Hvert eneste sekund skal man nyte, og være takknemmelig for. Jeg er glad for at jeg har venner, familie og mye støtte i ryggen. Ingen av oss gir opp! Bare tanken på seier er nok. Ord blir nesten fattige i forhold til alt som har hendt, men jeg må allikevel presisere en gang til; JA til livet!
Hei!
Jeg liker bloggen din. Du skriver om et vanskelig tema, og er med å bidra til åpenhet og forståelse.
Takk, og god bedring :o)
Hei Madelén. Først må jeg bare si at jeg liker utrolig godt bloggen din. Takk for at du deler ditt liv med andre og for at du er akkurat den du er ! Sliter selv med anoreksi.. Har vært innlagt i tre uker, men pga ferie, ble jeg skrevet ut. Skal kanskje inn igjen da, men skulle se an sommeren. Det går ikke kjempe bra å følge opplegget hjemme og jeg har det ikke så bra med meg selv.. Jeg blir så usikker på om jeg skal starte på skolen eller ta permisjon. Du gir meg motivasjon og du styrker håpet mitt om en lettere hverdag uten tanker om mat, kropp, forbrenning og kalorier.. Takk ! Fortsett å skriv blogg. Håper alt går bra med deg framover, det fortjener du ! Nyt sommeren 🙂
Hei Madelen!
For en styrke og glede du viser! Det er fantastisk å se mennesker kjempe seg ut av lidelser som dette. Og jeg kan love deg at på den andre siden vil du være ufattelig sterk! Den andre siden er et fantastisk sted å leve på:) Har selv slitt med spiseforstyrrelser hele livet. Startet med bulimi på barneskolen, noe som gikk over i tvangsspising senere.
Jeg ber for deg, og for fremgangen din! Heier på deg, for du kommer deg igjennom dette:D