Ja til livet!

Det er sommer. Det er sol. Det er lykke! Jeg merker det virkelig på kroppen. Uken som var hadde vi mormor som overnattingsgjest. I utgangspunktet fryktet jeg hvordan det skulle gå. Ville det bli protester, sinne og frustrasjon som resulterte i vektnedgang? Nei, ikke akkurat. Uken har gått bedre enn forventet. Vi har vært på strandturer, i Horten, Tønsberg, hos besteforeldrene mine og diverse andre steder. Medbrugne matpakker. Det har blitt noen få spisesituasjoner med henne til stede. Ellers har vi funnet et bra opplegg slik at jeg har fått i meg den riktige næringen. Gåturene har jeg stortsett tatt alene, og selv det har gått bra. Sånn i forhold til anoreksien, så er den mer eller mindre til stede. Den er der, men jeg bruker ignorering i den grad det fungerer. Det er svært lite med dårlig samvittighet eller negative tanker. Jeg forsøker å holde meg på den positive og grønne. Det er der jeg vil være. Det er der jeg skal være! Bare tanken får hele meg til og fylles med glede fra tærne og helt ut til fingerspissene på mine ”lange” negler. Det gjør virkelig godt. Livet er godt. Det har jeg merket, erfart og definitivt innsett.

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg