Hele familien benket seg foran TV’en og Quiz-Show 10:40. Vet ikke hvor mange tekstmeldinger og telfoner jeg har tatt de siste 24 timer.. Jeg var virkelig overnervøs for dagens sending, men føler jeg kom meg greit gjennom. Jeg ville fremstå fornøyd og glad ettersom dette virkelig er hvordan jeg opplever hverdagen og livet utenfor de lukkede dører.
Nå dufter det pinnekjøtt her. Jepp. Julemiddag i Juli. Dette er vel et måltid som er verst for en anoretiker, og ja… jeg skal ikke forsøke en gang. Selv om dette er min favorittmiddagsmat, uten tvil. Anoreksien tillater det bare ikke. Det er såvidt den orker duften og følelsen av de usynlige kaloriene som fyller hele kjøkkenet med varm dis. For selv på julaften tok jeg til kalkunkjøttet, og forrige julaften pelte jeg som bare det. Dermed går jeg ikke inn på en eviglang kamp med dårlig samvittighet, svette hender og overnervøse foreldre. Jeg velger heller å stole på at jeg kan kose meg med en svensk ovnsbakt laksefilét, kålrabistappe og et iskaldt glass med hvitvin siden jeg på lovlig sett kan nyte det. Tenkte å feire mine6 ukersom fritt individ. Det er verdt å understreke!
ååå, ville se! men sov som en stein dessverre da ;/
jeg fant akkurat bloggen din. Skal bare lese meg opp litt, jeg kommer til å følge kampen din videre. Vi kjemper mot samme monstersykdom.
Håper for deg. Håper du finner styrke til å velge livet 🙂
stor klem