Varme og sol. Sol og varme. Sommer! I morgen er vi over på Juli måned. Så fort. I vinter hadde jeg ingen anelse om hvordan denne sommeren skulle bli eller hvor den skulle bli tilbrakt. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt på at ting skulle gå så greit som nå. At jeg frivillig kan ta engasjement, initiativ og allikevel klare å følge et opplegg godkjent av mamma og pappa. Spesielt den delen med at Madelén virkelig har vokst psykisk og at hun nå har et ganske bra tak på anoreksien. Det er dette som føles trygt. Jeg er ikke lenger kloret fast til anoreksiens ordre. Jeg adlyder den ikke. Overtrener ikke, spiser ikke mindre, teller ikke kalorier (nesten), klorer ikke eller slenger stygge og negative bemerkninger til meg selv eller kroppen min. Såklart; jeg kan føle det lille monsteret av og til, men det blir fort ignorert ved andre positive tanker, friluft eller det beste av alt; tid med venner og familie. Jeg opplever mye positivt om dagen! Jeg ser at alt arbeidet begynner å gi resultater. Vi kan planlegge ferie i den grad det fungerer, jobben er ikke langt unna og jeg får bruke tiden til det jeg ønsker. (om det er realistisk) Har bestemt meg for å vente et år med skole for at det ikke skal bli for mye stress, belastninger og psykisk tvang. Dessuten vil jeg oppnå best mulig resultater ut i fra kunnskap og ikke det faktum at jeg er for syk, utmattet og ukonsentrert. Vi kaller det en lur avgjørelse og et fornuftig valg. Selv om det sitter hardt inne. Nå skal jeg bare nyte sommeren for fullt. Fortjent eller ikke. Jeg har god samvittighet! Jeg er positiv og glad, og det kan ingen lenger ta fra meg.



Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår