I går slang jeg og Aleksander sammen et sukkerbrød som fikk stå over natten. I dag stod vi opp tidlig for en presis frokost. Helgene blir litt skrudd i forhold til når jeg skal spise. Ofte blir det kveldsmat rundt elleve. Bedre å holde seg til halv ti, minst. Kanskje også frokost rundt åtte-ni. I forhold til anoreksien har det lite å si. Måltidene skal inn uansett. Selv om det er klart best med en plan rundt hver eneste lille matbit. Går det for lang tid setter anoreksien i gang. Da kan den fort droppe et måltid, og hvis den klarer å skippe noe – hopper den ofte over resten. Noe som heldigvis ikke har skjedd siden jeg ble utskrevet. Det var kun tilfeller i høst da sykdommen herjet med meg som verst. Så noe bedre er det definitivt blitt. Det er en gladMadelén man møter i Horten. Uten tvil. Ellers var det denne kaken. Den utrolig fine, seige og umulige bunnen som Aleksander til slutt fikk delt. Jeg torde nesten ikke røre den da delene omsider lå fra hverandre på hvert sitt fat. Da var det heldigvis muligheter for å fikse fyllet, og til slutt det rosa marsipanlokket. Deretter kunne vi dandere den med godterier og geleskrift. Resultatet ble vi begge glad for. Anledningen er mamma og pappas bryllupsdag. For 2 år siden gav de hverandre sitt ja. Det blir gaver og kake i kveld. I fjor bakte vi en hjertekake, men det viste seg som en komplisert oppgave da vi måtte ty til et stort pepperkakehjerte for å få den fasongen vi ønsket. Dessuten ble det mye unødvendig kakebunn til overs. Da er det bedre med en rund og hjertepyntet kake. Legger ikke skjul på at det ble en masse gris og rot, men så fort alt var ryddet inn i oppvaskmaskinen (som jeg enda ikke kan sette på) var det overkommelig for mamma å komme hjem til lunsj. En hyggelig lunsj. Jeg koste meg med jordbær og hjemmelagde knekkebrød. I går slang vi sammen et par brett etter en oppskrift fra tante. De har en masse deilige frø og kokos i seg. Nam. Vet veldig godt at anoretikere ikke bør spise knekkebrød, så vi har prøvd å tilpasse og gjøre det mest mulig riktig i forhold til næringsinnholdet. Dessuten er det kun et supplement – og ikke noe jeg kan holde meg til på hvert eneste måltid. Variasjon må man ha. Har også vært ute på tur med lillebror. 25 minutter i regn og hagl. Ikke får jeg jogge, løpe eller gå kjempefort. Derfor ble det en kald fornøyelse. Godt å hoppe inn i joggebukse og russeflisgenser med turba på hodet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå





Til dere som lurer på om jeg tar del i smaksopplevelsen, så nei. Den utfordringen blir et steg for mye!