Hvorfor vente?

Tirsdagen gav meg mye ny energi. Jeg er heldig som har en sprek mamma som stiller opp på hva det enn måtte være. Hun har vært en av de viktigste støttespillerne mine under sykdommen. Hun forstår meg, samtidig som hun kjemper mot anoreksien og for at jeg skal bli frisk. En utrolig omsorg jeg virkelig har behov for. Det har ikke vært noe enkelt etter at jeg kom fra 17 Mai. Det første jeg fikk slengt opp i trynet var en ny veiiekontroll som da tilsa at jeg ikke fikk komme hjem på hele 14 dager!!!! 8 dager er gått. Kun 8 dager. Føles mye lenger. Det er såvidt jeg har kommet meg helskinnet gjennom der jeg har isolert meg på rommet og ikke snakket til noen andre enn mamma og vennene mine på facebook. Ikke hadde jeg vært noe utenfor døren heller. Derfor gjorde permisjonen ekstra godt. Jeg og mamma tok T-banen til Storo, og var på storsenteret der. Godt å få noe annet å tenke på. Klær og smykker er alltid en trøst for meg. Jeg liker ikke at anoreksien bidrar til å lage en kjedelig Madelén. Hvilken jente er det som går med joggebukser, bomullsgensre, usminket og med hestehale på bytur? Vel. Der har dere meg de siste månedene. Jeg skammer meg, virkelig. Dessverre har det vært den eneste muligheten for at jeg har kunnet klare å  vandre rundt med kroppen min. Jeg vil ha en slutt på det nå. Mamma kjøpte en søt kjole til meg, og den skal på ved første anledning. Ikke helt hva jeg gleder meg til, men jeg må gjennom slike hinder. Jeg må manne meg opp. Jeg må godta en normal tilværelse. Jeg må! Jeg vil! Jeg skal! Jeg har ingenting å tape på et bra liv, på en god fremtid og dager tilbrunget med familie, venner og på jobb. Jeg har jo ikke noe å tape, så hvorfor venter jeg? Jeg kan dra håret til alle kanter over hvor håpløs jeg egentlig er.

 



 

 

7 kommentarer
    1. så deg på rasp i går på vei te samtale el no i gangen. jeg skal inn i august og gleder meg ikke akkurat

    2. cecilie: Jeg så deg, også. Det var fryktelig lenge å vente! Går du inn frivillig, eller må du inn på tvang? Kan heller snakkes pr. mail! 🙂

    3. Hei Madelen
      Så flott at du deler denne forferdelige sykdommen med flere via blogg. Det er sterkt.
      Det er også sterkt å lese det du skriver. Blir helt rørt her.
      For en styrke :))
      Jeg gleder meg til å se deg igjen, slik at jeg kan gi deg en stor varm klem. Det fortjener du.
      Vi ses kanskje på Olsentreffet i Bogen på sensommeren?

    4. Kjære deg! No har jeg fått Blogg award på bloggen min, og nå må jeg sende den videre. Siden du er en av de bloggene jeg leser mest velger jeg nå å sende deg Blogg Award, så gratulerer! Blogg awarden ligger på siden min, lykke til!
      Din Siss

    5. skulle egentlig inn i mai men fikk beskjed at jeg måtte vente helt te slutten av aug. jeg kommer på frivillig for jeg har valget mellom det eller tvang. inn skal jeg visst uansett.

    6. cecilie: En del venting, ja. Da er det på en måte tvang, men jeg er veldig glad på dine vegne om du går inn frivillig. Det er stor forskjell på frivillighet og tvang på et sånt sted. Selv om du må er det allikevel et fint tilbud! Lykke til 🙂

Siste innlegg