Anoreksien skaper en usosial og dyster stemning. En tilværelse Madelén overhodet ikke kan tenke seg å leve i lengre. Det er ingen hemmelighet at anoreksien bidro til å skape en mer innesluttet og sjenert jente. En jente som plutselig kjappet seg overalt for å slippe å møte på folk, eller som unngikk å gå på fester og tilstelninger på grunn av folkemassen. Så redd for reaksjoner. Så redd for spørsmål. Så redd for hvordan andre ville ta imot henne. Vel. Jeg hadde mine tvil og grubliser til å delta på russedåp- og feiring med så mange fjes som jeg ikke har sett på evigheter. Så feil kan man altså ta!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det første blikket jeg møtte var en blid og hyggelig russepresident som fortalte litt om opplegget. Det skapte en større sikkerhet, så jeg gikk bort og satte meg for å se på dåpen. Mange geniale navn ute og går! Mitt er ”optimisten”. Et navn jeg er veldig fornøyd med. Etter dåpen dro jeg hjem for å spise middag, før det bar nedover til Møringa. Allerede fra første sekund ble jeg tatt med inn i gjengen. Fikk omvisning i alle bilene, og begge bussene. Skikkelig stas. Det var også god tid til å møte venner, gamle bekjente og nye ansikt. Hadde en masse flotte samtaler. Føler virkelig det gav ny styrke å få så mye komplimenter og tilbakemeldinger. I og med at jeg er så åpen om sykdommen har det også blitt mye enklere. Kvelden endte med rulling bortover mot Tønsberg, der festen fortsatte med god stemning, bra folk og mye liv. Senga inntok jeg 03:30. Definitivt verdt det! Er virkelig så utrolig glad for at jeg fikk deltatt på denne dagen – og ikke minst for den mottakelsen og flotte opplevelsen som jeg fikk! En knallbra start på russetiden 2011.