RASP virker så bra!

Plutselig har Madelén snudd en helt annen vei. Klokken 07:00 forlot jeg post 3. Aldri mer grusomme hendelser, sinnsyke pasienter og traumatiske opplevelser. Aldri mer! Nå starter jeg på nytt. Jeg tok en siste titt hjemme, dusjet, så på tv, prøvde russeklær (jess!) og slappet av litt før vi kjørte av gårde. Førsteinntrykket var veldig bra. Jeg ble møtt av snille, omsorgsfulle og respektable mennesker som kun vil mitt beste. Ingen ransaking eller kjefting. Ubegrenset med besøk! Fra nå av skal ting tilpasses meg individuelt. Mamma og pappa har vært her på en koselig visitt, så nå sitter jeg igjen for å fordøye alle minnene. Det er mye. Jeg kan på en måte ikke tro at dette skjer meg. Hva har jeg gjort for å fortjene en ordentlig behandling? Jeg er litt målløs. Jeg har fått ordentlig informasjon, tatt legeundersøkelser og hilst på en masse mennesker. Rommet er kjempesvært. Nå gleder jeg meg til å innrede det og sette et Madelén-preg på vegger, dør, skuffer og skap. Har mer en hotellfølelse enn en sykehusopplevelse. Enn så lenge er jeg svært glad, og foreløpig så er det kanskje kortvarig. Allikevel vet jeg at dette er bedre – og da fungerer det fint for meg! Snart skal jeg spise mitt første måltid her. Jeg har en tro på at det vil gå fint. Det løser seg til slutt…

 

Her bor Madelén.

 

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg