Mestring! Kjenn på ordet. Hvilken assosiasjoner danner du deg? Er det ikke en viss styrke du føler? Med anoreksi er mestringsfølelsen veldig variabel. En mestring er at man kommer seg ned i vekt, men et tap av mestring er at man ikke klarer å spise normalt og fungere i dagliglivet. Jeg har lært at mine mestringsinstinkter har dratt meg hit jeg er i dag. Den utrolig gode følelsen av at jeg klarte å takle sykdommen, men samtidig bare ble sykere og sykere. Så syk at det ikke var noen fremtid uten hjelp på veien. Man føler et tap av mestringsfølelse når andre plutselig blir dine livvakter og du i bunn og grunn kun må gjøre nøyaktig som dem sier. Konsekvensene er ekstreme, men det er også rammer som må til for å ta over denne misforståelsen av en sykdom. Strenge rammer. Strenge pleiere. Lite fritid. Lite Madelén. Nå nærmer vi oss tre måneder. En tid som har gått farlig sakte. Jeg hadde liten tro på at jeg ville holde ut dette. Den 29 November satt jeg spikret til sengen med boblejakke og utestøvler, skrek og bar meg om å få komme hjem. Fra den dag klarer jeg jo å se at jeg har fått mer og mer tilbake av livet mitt. Do og dusj alene. Ikke tilsyn etter hviletid. Lengre besøk og av flere.  Data. Mobil. Kortere hviletid. Gåing i avdeling. Gåing til sykehuset. Permisjoner. Med andre ord; en masse ”bonuser” som er opparbeidet. Jeg har gått fra å være en kasteball til å bli en medvirkende pasinent. Det kjennes bra 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tyggegummiblåsing i det små er noe jeg nylig lærte! Mestring.